Daværende Thommessen-partner Sverre Koch var en av landets ledende skatteadvokater, men siktelsen i Transocean-saken var naturlig nok ikke videre bra for bisnissen.
I søksmålet for Oslo tingrett har striden stått om hvorvidt denne inntektsnedgangen er noe Koch kan kreve erstattet personlig. Statens anførsel var at tapet, den tapte overskuddsandelen fra Thommessen, er et selskapstap hos Thommessen, som ikke kan kreves erstattet av Koch.
«Ut fra statens anførsel må retten (...) ta stilling til om det er tale om er såkalt særtap som kan kreves erstattet av Sveko/Koch, eller om det er tale om et såkalt selskapstap som ikke er erstatningsrettslig vernet på deres hånd», skriver Oslo tingrett. Sveko er Kochs personlige selskap, som formelt eide Thommesen-andelene.
Opprinnelig skulle erstatningssaken også handlet om ansvarsgrunnlaget, men dennne biten bortfalt da staten i mai erkjente ansvar på culpa-grunnlag. Dette betyr i praksis at staten har erkjent at det forelå ansvarsbetingende uaktsomhet bak beslutningen om å tiltale Sverre Koch i Transocean-saken.
Ansvarsgrunnlaget ble erkjent 16. mai, fem dager før partene ble informert om at Høyesterett hadde gitt Koch medhold i kravet om å få utlevert Økokrims epost-utvekslinger fra tiden før tiltalen ble tatt ut.
Koch representeres av Anders Brosveet.
Staten har altså påtatt seg ansvar for mye av kravet fra Koch, inkludert 500.000 i oppreisning, men bestrider at tapt overskuddsandel fra Thommessen utgjør noe erstatningsrettslig vernet tap for Koch og hans aksjeselskap.
Oslo tingrett er ikke enig, og skriver:
«Retten mener tapt overskuddsandel som utgangspunkt er et selskapstap. Retten bygger da på Høyesteretts avgjørelse i Skiltmakerdommen og Borgarting lagmannsretts avgjørelse, jf. ovenfor. Selskapets tap vil som regel også utgjøre et tap for eierne. Selskapets erstatningskrav er formuesgoder som tilhører selskapet, og som den enkelte eier ikke kan disponere over, jf. Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper s. 665-666. Etter rettens syn kan dette imidlertid ikke gjelde unntaksfritt. Retten viser her til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1996-1497 (Løiten allmenning). I tillegg kan det ikke uten videre legges til grunn at en deltaker er avskåret fra å kreve erstattet sin «andel» av selskapets tap.»
Retten legger vekt på at Thommessen, med sine 40 partnere, i praksis var organisert slik at selskapet i realiteten ikke led noe tap. Det var kun Koch som mistet inntekter:
«Etter en samlet vurdering har retten kommet til at det økonomiske tapet som er fremmet av Sveko og Koch er et særtap, som kan kreves erstattet. Ved vurderingen legger retten vekt på hvor tapet faktisk plasseres. Det er Koch/Sveko som er krenket ved den ansvarsbetingende handlingen, og som har fått reduserte «inntekter». Det er ikke rimelig at Koch og Sveko skal bære risikoen for det økonomiske tapet, som i denne saken skyldes utøvelse av det sterkeste maktmiddelet staten har til disposisjon, nemlig strafforfølgning. Retten mener staten er nærmest til å bære risikoen for dette.»
Advokat Jørgen Vangsnes hos Regjeringsadvokaten uttalte sist uke til Dagens Næringsliv at de ikke har bestemt seg for om de vil anke. Se DNs sak her
– Det har vært avklart at Koch skal ha erstatning, men det er et spørsmål om hva som er Kochs krav, og hva som er advokatfirmaets krav. Dette har retten vurdert annerledes enn staten. Det innebærer at vi nå må se på ankespørsmålet, sa Vangsnes til avisen.
