Som Rett24 tidligere har omtalt, har setteriksadvokat Henry John Mæland funnet minst én ny NAV-sak det er aktuelt å gjenåpne. Bakgrunnen er EFTA-domstolens avgjørelse fra i sommer, der det ble konstatert at også praksis knyttet til overgangsstønader har vært feil siden 1994.
Samtidig ligger det en proposisjon i Stortinget, som er ment å utbedre de feilene som ble konstatert i kjølvannet av den opprinnelige trygdesaken. I denne proposisjonen la regjeringen til grunn at overgangsstønader ikke var omfattet av EØS-reglene.
Noe de altså siden har vist seg å være. I august uttalte arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) at departementet var i dialog med Stortinget om dette, men at det ikke var noen grunn til å trekke proposisjonen tilbake. Saksordfører for saken i Stortinget, Per Olaf Lundteigen (Sp), har derimot uttalt at Stortinget er blitt feilinformert.
ESA vil ha svar
Før helgen kom det så et brev fra Brussel om saken. Der ber ESA norske myndigheter om å besvare flere spørsmål knyttet til saken, blant annet om hvordan regjeringen tenker å tilpasse lovverket rundt overgangsstønader. I tillegg ber de regjeringen redegjøre for det man vet om hvor mange som er rammet av den feilaktige praksisen.
«ESA forutsetter at den norske regjeringen vil etterleve EFTA-domstolens avgjørelse og gjøre de fornødne endringer i lovverk og praksis, inkludert hva gjelder eksportadgangen, som påpekt av Trygderetten i den konkrete saken som foranlediget EFTA-domstolens avgjørelse», heter det i brevet.
Professor Ingunn Ikdahl ved UiO var en av tre som i fjor var med på å skrive en rapport for NAV om dette temaet. Der konkluderte hun med at praksis var feil, slik EFTA-domstolen i sommer altså bekreftet.
– I etterkant av at både EFTA-domstolen og Trygderetten fant at overgangsstønad er omfattet, etterlyser ESA nå statens plan B, sier Ikdahl. Spørsmålet er høyaktuelt i og med at Stortinget trolig skal behandle proposisjonen i nær fremtid. Skal kapittelet som gjelder ytelser til enslig forsørger bli endret sammen med resten av loven, eller skal disse spørsmålene bli utsatt til senere?
Hvor mange er berørt
Det andre spørsmålet ESA reiser, gjelder hva Norge tenker gjøre med retten til å eksportere overgangsstønaden dersom man er bosatt utenfor Norge. Problemstillingen er aktuell for personer som jobber i Norge, men pendler fra for eksempel Sverige.
– Dette ble berørt, men ikke endelig avgjort, i Trygderettens kjennelse. ESA spør eksplisitt om staten vil legge til grunn at overgangsstønad er omfattet av både forordning og av tjenestefriheten, og hvilken betydning dette vil få for statens praksis fremover. Det tredje poenget i brevet gjelder hvordan staten skal gå frem for å rette opp tidligere feil, sier Ikdahl.
Hun mener Norge tradisjonelt har ligget på en linje der man omgjør praksis fremover, uten aktivt å lete etter og omgjøre tidligere feil.
– Å unnlate å omgjøre ugyldige vedtak som er til skade for en privat part er problematisk. EØS-rettens lojalitetsprinsipp trekker i retning av en omgjøringsplikt, i det EU-domstolen har lagt til grunn at forvaltningen skal utnytte den kompetansen den har til å omgjøre eventuelle EU-stridige vedtak. ESAs brev er en viktig påminnelse om at også opprydning i eldre saker er en sentral del av oppfølgingen når det har kommet en rettsavklaring, sier Ikdahl.
Brevet fra ESA kan du laste ned her.
