At en enkel liten anbudsrunde om et fergesamband i Trøndelag skulle ende i en fundamental strid om sjølråderett versus europasamarbeid, var det nok få som gjettet på forhånd.

Men det er det som er i ferd med å skje i den såkalte Fosen-Linjen-saken, som Høyesteretts ankeutvalg like før sommeren besluttet å slippe inn til behandling. Saken er ennå ikke berammet, men nå har ankeutvalget besluttet at staten har rett til å tre inn som part. Tvisteloven § 30-13 åpner for dette når det reises spørsmål om å sette til side en lovregel fordi den «kan være i konflikt med (...) bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid».

Det kan være verdt å legge merke til at denne ordlyden til forveksling ligner ordlyden i paragrafen som angir når Høyesterett kan settes med storkammer.

Annonse

Seniorrådgjevar - Er du jurist og vil bidra til rettstryggleik og eit trygt samfunn?

Ignorerte EFTAs dom

Saken gjelder en kontroversiell dom fra Frostating i vår, der lagmannsretten til slutt ignorerte den rådgivende uttalelsen de hadde bedt om å få fra EFTA-domstolen.

Bakgrunnen for striden er at fergeselskapet Fosen-Linjen krevde erstatning etter at en anbudskonkurranse ble avlyst. Frostating ba om EFTA-domstolens råd i saken, og svaret som kom, sendte en liten sjokkbølge inn offentlig forvaltning: EFTA-dommerne mener ethvert brudd på anbudsreglene utløser erstatningsansvar for positiv kontraktsinteresse. Dette i motsetning til norsk lov, hvor det etter den avgjørende Nucleus-dommen kun er «vesentlige» feil som utløser slikt ansvar.

EFTA-dommen vil med andre ord gjøre anbudsprosessene særdeles risikable for offentlig sektor.

– Det man risikerer nå, er at uansett hvem man velger, så vil den tapende tilbyderen forsøke å kreve erstatning for tapt fortjeneste. Dette er en høyst reell problemstilling, og neste steg må være å vurdere om dette virkelig er en EFTA-uttalelse som skal legges til grunn i norsk rett, sier sa advokat Goud Fjellheim da EFTA-dommen kom i november i fjor. Fjellheim representerer oppdragsgiveren AtB AS.

Sendes tilbake?

Da Frostating sluttbehandlet saken, var det akkurat det som skjedde – retten bestemte seg for å se bort fra EFTAS dom. Nå er spørsmålet om Høyesterett skal

  • godta Frostatings løsning med å ignorere EFTAS dom, med de EØS-politiske problemene dét vil skape,
  • akseptere EFTAs dom, med de konsekvensene det måtte få for norsk lov, eller
  • sende saken tilbake til EFTA på nytt for ytterligere avklaring. 

Det siste alternativet ville være i tråd med EØS-professor Halvard H. Fredriksens anbefaling. En anbefaling som den nå pensjonerte EFTA-presidenten Carl Baudenbacher mente ville være «the end of the rule of law», fordi det vil åpne for omkamp om alle rettsavgjørelser hver gang EFTA-domstolen skifter sammensetning.

Fosen-dommen var blant de siste den kontroversielle Baudenbacher deltok i, før han gikk av som president tidligere i år. 

– Jeg er skuffet over at en professor – som burde være en rollemodell for sine studenter – bruker slike triks, tordnet Baudenbacher på NHOs anskaffelseskonferanse i mai.