Høyesterett slipper inn striden om beslag av data med advokatmeldinger

Les: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt

Annonse

Vil du jobbe med skatterett i et av bransjens fremste fagmiljøer?

Sted: Oslo

Søknadsfrist: Snarest

Problemet er at en siktet persons beslaglagte telefon svært ofte vil inneholde korrespondanse som er undergitt beslagsforbud. Men hvordan skal etterforskerne få gjennomgått telefoner og andre databærere uten å krenke dette forbudet?

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud løste dette ved å opprette et nytt system, der en egen teknisk enhet, organisatorisk atskilt fra etterforskningsenheten, skal ha ansvaret for å gjennomgå databærerne.

Saken er satt på spissen i en sak der Romerike og Glåmdal tingrett i høst kom til at den nye ordningen ikke var tilstrekkelig, slik at riksadvokatens direktiv ble satt til side. Det sentrale var faren for at tjenestemenn med ansvar for gjennomgang av databærere, bevisst eller ubevisst, skal lekke til etterforskerne, ettersom de jobber i samme etat.

Les: Tingretten underkjenner riksadvokatens system for beslag av advokatkorrespondanse

Ny runde

Siden er direktivet blitt supplert med lokale retningslinjer, som pålegger tjenestemenn i den tekniske enheten absolutt taushetsplikt om det de måtte komme over.

Dette var nok til at Romerike og Glåmdal tingrett endret standpunkt, og landet på motsatt resultat da saken kom opp nytt. Forsvarer Kim Ellertsen anket avgjørelsen, hvoretter Eidsivating lagmannsrett opprettholdt tingrettens avgjørelse.

Lagmannsretten skrev:

«I direktivet og instruksen fremgår klare regler og prosedyrer som skal forhindre at taushetsbelagte opplysninger tilflyter etterforskingen. Med de prosedyrene som her er fastsatt for gjennomgangen av dataenhetene for utsortering av taushetsbelagte opplysninger i en enhet organisatorisk adskilt fra etterforskningsenheten, og med tilhørende regler for taushetsplikt, er reguleringen etter lagmannsrettens syn i tråd med kravene i EMK artikkel 8. Lagmannsretten viser til og tiltrer tingrettens begrunnelse.»

Det er derfor politiet som skal stå for den videre utsorteringen av beslagsfritt materiale, ikke tingretten, slik forsvarer har anført.

– Dette er den første avgjørelsen fra lagmannsrettene som behandler spørsmålet om riksadvokatens direktiv er i tråd med retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Etter mitt skjønn er avgjørelsen riktig, både i resultat og begrunnelse. Det er grunn til å anta at avgjørelsen vil bli anket, slik at vi kan få en endelig avklaring i Høyesterett, uttalte førstestatsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen ved Riksadvokatembetet til Rett24.

Raskt ekspedert i ankeutvalget

Det siste fikk han rett i, og nå har Høyesteretts ankeutvalg på rekordtid behandlet saken. Forsvarer Kim Ellertsen opplyser at anken ble levert før påske, og at begrunnelsen ble levert på mandag i forrige uke. Etter dette har ankeutvalget bare brukt en uke på å komme til at saken skal behandles av Høyesterett i avdeling.

– Som også Riksadvokaten uttalte til Rett24, er det også fra denne side bra at saken blir behandlet av Høyesterett. At henvisningen kom så raskt kan tyde på at de ikke var i tvil om at dette krever avklaring. Det ser vi positivt på så klart, sier Ellertsen.

Utfallet av saken har svært stort betydning for politiets arbeid, og Riksadvokaten har derfor vært tett på saken i lang tid. Den underliggende saken dreier seg om en mann som er siktet for svært omfattende hvitvasking. Han har oppgitt at hans beslaglagte telefon inneholder advokatkorrespondanse.

Nitid gjennomgang av mobiltelefoner er en oppgave tingretten overhodet ikke er rigget for, og det er derfor viktig for påtalemyndigheten å finne et system der politiet selv kan stå for denne jobben.

Lagmannsrettens avgjørelse finner du her.