Oktober er normalt en måned med intenst budsjettarbeid i Stortinget, men ikke i år. Ettersom regjeringens fremtid står og faller med hva KrF vedtar på sitt ekstraordinære landsmøte i morgen, har prosessen mer eller mindre stoppet opp, med unntak for høringen som ble holdt for en uke siden.

– Arbeidet har stått på stedet hvil i påvente av hva som skjer i KrF, bekrefter Høyres medlem i Stortingets justiskomité, Peter C. Frølich.

Mål om mer

Ettersom det etter alle solemerker går mot flertall på KrF-landsmøtet for ikke å gå i regjering med de rødgrønne, vil arbeidet formodentlig kunne komme igang igjen over helgen. I mellomtiden har de fleste aktørene i justissektoren, og domstolene spesielt, signalisert at de får for lite penger i det foreslåtte budsjettet.

Domstolsdirektør Sven Marius Urke har varslet oppsigelser, og har dessuten allerede strøket en dommerstilling fra Oslo tingrett, som egentlig skulle vært besatt gjennom den siste innstillingen fra Innstillingsrådet.

Til fagforeningen Parats nettside Parat24, uttalte justiskomitéens leder Lene Vågslid (A) før helgen at opposisjonen vil legge mer penger til domstolene i deres alternative budsjett. Men så lenge regjeringen ikke faller, betyr alternative budsjetter særdeles lite. Det er regjeringspartiene som bestemmer, og der sitter Peter C. Frølich med nøkkelen, som høyremann og nestleder i justiskomitéen.

Frølich sier han har som mål å få tilført mer penger på domstolskapittelet, men at han ikke kan gi noen garantier.

Må kutte noe annet

Ettersom det er svært lite sannsynlig at justiskapittelets totalramme vil kunne økes, må eventuelle midler til domstolene hentes fra et annet sted i sektoren.

– 90 prosent av det som sies i en budsjetthøring er blitt sagt hvert år siden 1814. Alle mener de får for lite penger. Jeg stiller alltid et kontrollspørsmål: Hvor skal vi hente pengene fra? Jeg er oppriktig interessert i å finne pengebruk i justissektoren som ville vært bedre anvendt andre steder. Ingen skal fortelle meg at det ikke er ineffektiv pengebruk blant de titalls milliardene på justisbudsjettet. Finner man dette, er det ikke vanskelig å flytte noen midler fra én post til en annen, sier Frølich.

Han trekker som eksempel frem millionene som i fjor høst ble flyttet fra fengselsskolen til nye stillinger i Borgarting lagmannsrett.

– Dette var noe vi fant i løpet av høringsprosessen, og viser hvordan høringsrunder kan være nyttige. Men generell klagesang over for lite penger blir man fort herdet av. Det er ikke så effektivt.

– Kniper litt ekstra

Men uansett grad av herding, erkjenner Frølich at den økonomiske situasjonen i domstolene ikke er optimal. Antall dømmende årsverk reduseres, og bare innkjøringsproblemene med politireformen hindrer saksbehandlingstiden fra å skyte i været. De såkalte ABE-kuttene er dessuten svært vanskelig å gjennomføre i små tingretter med bare noen få dømmende årsverk.   

– Det er noen områder der vi må innse at det kniper litt ekstra. Jeg tror ikke vi skal si så mye konkret, men situasjonen i domstolene er ingen hemmelighet. Der er det små midler som skal til for å oppnå stor effektiviseringsgevinst, for eksempel ved digitalisering og bruk av lyd- og videoopptak.

Frølich roser Politiets Fellesforbund for at de i høringen faktisk pekte på hva de mente burde kuttes.

– Jeg vet at det ikke er høringsinstansenes primæroppgave å peke på hvem vi skal ta pengene fra. Men jeg synes det var prisverdig tydelighet fra Politiets Fellesforbund i høringen. De vil prioritere ned terrorberedskap, og flytte pengene ut i «hverdagspolitiet». Det er et brutalt ærlig og tøft svar. Samtidig er det politisk urealistisk, med tanke på at samfunnssikkerhet og terrorberedskap er en av regjeringens desidert høyeste prioriteringer. Men jeg vil gi kred til PF for et dønn ærlig svar. Hvis flere hadde gjort det samme, hadde det vært litt enklere å innfri flere gode budsjettønsker, sier Frølich.