Lagmannsretten avviser innvendingene mot meddommerordningen i arbeidstvister

– Denne saken reiser åpenbare prinsipielle problemstillinger det er verdt å se nærmere på.

Det sa saksordfører Kristian Tonning Rise (H), da Stortinget i fjor sommer vedtok å be regjeringen utrede meddommerordningen i arbeidsrettssaker. Noen utredning ble det imidlertid aldri. Stortingsflertallet endret seg etter valget, og den rødgrønne regjeringen har ikke tenkt å røre dette.

Kvale-partner Nicolay Skarnings kampanje for å endre systemet fortsetter likevel, og nå kan saken havne i Høyesterett. Det er klart etter at det før helgen ble levert anke i en kjennelse som Agder lagmannsrett avsa tirsdag.

Protesterer mot utvelgelsen

Skarning, som normalt representerer arbeidsgiversiden i slike saker, har over flere  år argumentert for at systemet favoriserer arbeidstakerne mer enn arbeidsgiverne. Rett24 omtalte i 2019 hvordan Skarning, uten hell, forsøkte å få ICJ-Norge til å se på saken. Samtidig har han bidratt til at Norge er blitt klaget inn til i Europarådets sosialrettskomité, der saken ligger til behandling.

Hovedpoenget i diskusjonen, er at meddommere i arbeidstvister ikke trekkes ut tilfeldig. Meddommerne oppnevnes etter forslag fra partene, og statistikken viser at LO oftest foreslår meddommere som er ansatt i LOs forbund. Disse forbundene vil normalt være klienter av LO juridisk, og Skarning mener dette skaper en uheldig binding mellom meddommeren og sakens parter.

I den verserende arbeidstvisten, som er berammet i september, har arbeidsgiver protestert mot måten meddommerne er trukket på. Arbeidsgiver krever i stedet at meddommerne skal trekkes tilfeldig fra hele utvalget av arbeidslivskyndige meddommere, ikke bare de som er foreslått av partene.

Fikk ikke medhold

Agder lagmannsrett avslår kravet, og peker på at de samme krav til habilitet gjelder i her som ellers, tross utvelgelsesmetoden. I en kjennelse som ble avsagt tirsdag, skriver retten:

«Lagmannsretten kan etter dette ikke se at innholdet i ordningen, oppnevning etter forslag fra partene, representer brudd på sentrale prinsipper om rettferdig rettergang for partene i arbeidstvister. For at det i slike tilfeller skal oppstå inhabilitet, må dette begrunnes i konkrete forhold ved den valgte meddommer.

Som fremholdt av tingretten, er det tale om en klar lovbestemmelse som har virket i lang tid, og hvor det synes å ligge lovgiver nærmest å vurdere behovet for endring ut fra de momenter partene har løftet frem. (...) Å fravike lovens uttrykkelige ordlyd og oppfatningen av dens betydning for utvelgelsen av meddommere av grunner som anført, bør i så fall skje av Høyesterett.»

LO har tidligere avvist problemstillingen fullstendig, og pekt på at de samme habilitetsregler gjelder for alle. I Stortinget uttalte Aps Arild Grande at han mener dagens ordning varetar domstolens uavhengighet på en god måte.

– Det må for folk som har gjort tjeneste som meddommere være en stor belastning når det i dokumenter i Stortinget fremmes påstander om at disse personene ikke har opptrådt uavhengig. Det er drøy kost, sa Grande fra talerstolen.

Grunnloven

NHO har valgt å ligge lavt i saken, i motsetning til den mindre arbeidsgiverforeningen SMB, som kjemper for en endring.

– Vi ønsker oss en helt uavhengig domstol, og dette oppnås best om retten, og ikke partene til rettstvisten, setter sammen retten basert på tilfeldig utvelgelse. Vi mener dette følger av Grunnlovens krav til en helt uavhengig domstol og EMK artikkel 6 nr.1, sier advokat Skarning til Rett24.

Hvorvidt saken skal slippes inn til behandling i Høyesterett, er det nå opp til Høyesteretts ankeutvalg å avgjøre.