Latvisk rederi tapte gigantsøksmålet mot norske Svalbard-regler

Striden om det latviske rederiet Sia North Stars tilgang til krabbefiske i Barentshavet har rullet og gått i årevis, i en rekke forskjellige prosessuelle spor:

• To ganger har den vært i Høyesterett. Først som straffesak i storkammer, og senest som sivil sak i plenum. Begge sakene endte i statens favør. Høyesterett legger til grunn at Svalbardtraktaten ikke gir latvierne rett til naturresurser på norsk sokkel.
• Latviske myndigheter har også forsøkt å saksøke EU-kommisjonen for ikke å legge nok press på Norge, men uten hell. Saken ble avvist av EU-domstolen i 2020.
• Parallelt har rederiet tatt ut sak mot Norge gjennom ICSID. Dette er en internasjonal voldgiftsdomstol, som er opprettet for å beskytte investeringer. Ordningen er aldri før blitt brukt mot Norge.

Isolert sett har saken handlet om krabbefiske, men for Norge har saken langt større implikasjoner knyttet til naturressursene i norsk økonomisk sone i Barentshavet, ikke minst under havbunnen.

Krevde fem milliarder

Rederiet har vært representert av to franske advokater, samt professorene Mads Andenæs og Eirik Bjørge. Andenæs var også prosessfullmektig for rederiet da Høyesterett behandlet saken i fjor vinter.

Kravet det latviske rederiet rettet mot Norge var ikke mindre enn fem milliarder kroner.

Dom i saken falt rett før juleferien, men avgjørelsen er ennå ikke publisert. Av dokumenter Rett24 har sett, fremkommer imidlertid at ICSID-tribunalet gir Norge fullt medhold i resultatet.

UD: Vi er fornøyd

Norges primære anførsel var at hele saken måtte avvises. Dette fikk Norge bare delvis medhold i, og staten tilkjennes derfor bare halvparten av sine sakskostnader. I den delen av saken som ikke ble avvist, konstaterer ICSID at latvierne ikke har krav på erstatning.

– Dommen bekrefter Norges posisjon på alle avgjørende punkter i tvisten. Den konkluderer med at Norge ikke har brutt den bilaterale investeringsbeskyttelsesavtalen med Latvia, og avviser saksøkernes krav i sin helhet. Dette er vi naturlig nok godt fornøyd med, sier Kristian Jervell, som er ekspedisjonssjef i Rettsavdelingen i Utenriksdepartementet.

Av sakskostnadsavgjørelsen fremkommer at UD har brukt eksterne advokater for mellom 12 og 13 millioner kroner, i tillegg til det arbeidet som er gjort av UDs egne jurister. I slutningen tilkjennes Norge rundt 9 millioner kroner i sakskostnader.

Ber om opphevelse

Rederiet Sia North Star, derimot, er særdeles lite tilfreds med avgjørelsen, eller «the Award», som det heter i voldgiftspråk. I en pressemelding rederiet sendte ut i romjulen, skriver rederiet:

«The Claimants strongly believe that the process that led to the Award manifestly fails to respect principles of fundamental justice. The Claimants will therefore seek the annulment of the Award within the ICSID arbitration framework.»

I begrunnelsen henviser rederiet blant annet til at EU i høst leverte en såkalt diplomatisk note til Norge, der de protesterte mot Høyesteretts konklusjon i Snøkrabbesaken. Voldgiftsdomstolen besluttet angivelig så sent som i desember at den ikke ville vurdere denne noten, til tross for en begjæring fra rederiet om dette.

Rederiet har også innvendinger mot hvordan tribunalet beregner sakskostnadene de skal erstatte til Norge. Hvor mye rederiet selv har hatt i sakskostnader fremkommer ikke, men tribunalet viser til at salæroppgaven fra rederiet var «sigificantly higher» enn den norske.

Brukte Rett24 som bevis

I voldgiftsdommen, som er på over 200 sider, skriver tribunalet at den i kraft av å være en investeringsdomstol ikke vil ta stilling til den interstatlige uenigheten mellom Norge og nabolandene om rekkevidden av Svalbardtraktaten. Det sentrale temaet er altså hvorvidt Norge har eksklusiv rett til naturressurser på sokkelen rundt Svalbard.

Tribunalet peker på at en rent språklig forståelse av traktatteksten åpner for begge løsninger, men fortsetter deretter drøftelsen med å legge til grunn et hypotetisk scenario, der saksøkerne har rett. Heller ikke i et slikt tilfelle ville rederiet, ut fra det konkrete faktum i saken, hatt krav på erstatning, mener tribunalet.

Saksøkerne har også fremlagt som bevis Jens E. A. Skoghøys artikkel i Rett24 fra i fjor, der han kritiserte Høyesteretts avgjørelse i Snøkrabbe-saken. Artikkelen er anført å underbygge at rederiet gjennom plenumsdommen ble offer for «denial of justice», som igjen kan være grunnlag for erstatning. Tribunalet er ikke enig, og svarer:

«While this article shows that there is a degree of controversy about the decision, the views of the justice who wrote it have to be set against the contrary views of the fifteen justices who took part in the judgment.»

Tviler på opphevelse

Partner i  Haavind Mikal Brøndmo ble nylig innvalgt som såkalt «officer» i International Bar Association’s Arbitration Committee. Han har ikke hatt noen rolle i den pågående saken, men opplyser at det foreligger ytterligere to voldgiftssøksmål mot Norge i samme sakskompleks. Begge disse skal være lagt på is i påvente av den avgjørelsen som nå foreligger.

Brøndmo levner det latviske rederiet små sjanser i anførselen om å få dommen opphevet.

– For saksøkerne er det lite å tape på å forsøke å få dommen opphevet, og med to allerede igangsatte saker i kjømda, er det nok flere som har interesse i at de forsøker. Jeg tror likevel mulighetene for å få dommen opphevet er veldig små, i hvert fall basert på innvendingene fremhevet i pressemeldingen fra saksøkerne, sier Brøndmo.