Prinsippet om fri bevisførsel er sentralt i norsk straffeprosess. Det innebærer blant annet at påtalemyndigheten kan føre bevis for retten selv om de er ulovlig innhentet.
Det bør man vurdere å endre, sier professor Hans Fredrik Marthinussen. Han har vært en aktiv debattant i det siste årets diskusjon om politiets metodebruk i forbindelse med de såkalte brukersakene, altså der politiet mistenker påvirkning av narkotika.
Etter høringen om rusreformen i Stortinget i fjor, kom det for en dag at mange i politiet har trodd at mistanke om narkotikapåvirkning ga hjemmel til ransaking av både kropp, telefon og bolig.
Les: Politiet kan ha drevet ulovlig ransaking i årevis
Undersøkelsen riksadvokaten gjennomførte i høst avdekket at dette er skjedd systematisk, kanskje opp mot flere tusen ganger i året.
Støtende
Torsdag valgte Justisdepartementet å gi en generell beklagelse til de som er blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk. Norges institusjon for menneskerettigheter har etterlyst en kompensasjonsordning for de som er rammet, blant annet fordi det i norsk rett ikke finnes noe forbud mot å bruke slike ulovlig ervervede bevis i en straffesak. Marthinussen, som har vært en svært uttalt tilhenger av rusreformen, vil gå lenger:
– Bevisfrihet er viktig, fordi det kan være svært støtende om gjerningspersoner som åpenbart er skyldige, går fri som følge av tekniske feil hos politiet. På den annen side er det nesten like støtende at politiet i småsaker bryter reglene rutinemessig og systematisk, uten at det får konsekvenser, sier Marthinussen.
Han ser for seg en regel som forbyr bruk av ulovlig innhentede bevis i straffesaker med mindre enn ett års strafferamme.
– Når Spesialenheten ikke viser noen vilje til å følge opp disse sakene skikkelig, er det eneste fornuftige å ha en bevisavskjæringsregel i mindre alvorlige saker. Jeg kan ikke se at dette har særlige negative konsekvenser, fordi det bare er lite alvorlige saker. I slike saker bør politiets lovbrudd ganske enkelt føre til at saken forsvinner. Det er til beste for alle – borgerne, samfunnet og politiet selv. Et ekte kinderegg, sier Marthinussen.
Forskrift
Den ideelle organisasjonen Preventio, en lobbyvirksomhet som jobber for avkriminalisering av narkotikabruk og progressiv ruspolitikk , sier de vil ta forslaget til partiene på Stortinget.
– En unnskyldning er ikke en garanti eller tilstrekkelig for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Ikke heller er det verdt noe å kun slå fast at politiet systematisk har brutt loven som de er satt til å håndheve. Preventio ser at det trengs konkrete lovforslag som både sikrer rettssikkerheten til innbyggerne, men som også skjerper politiets praksis og utøvelse. Uten bevisavskjæring legitimerer domstolene den ulovlige praksisen, sier generalsekretær Farid Shariati, som inntil nylig var sosialpolitisk talsperson for MDG.
Professor Marthinussen mener forøvrig at departementet bør bruke forskriftskompetanse etter straffeprosessloven § 447 andre ledd til å lage en standarderstatning til de som har vært utsatt for menneskerettighetskrenkelser på rusfeltet.
– Det vil oppfylle de krav EMK stiller til reparasjon. Det er jo egentlig en vidtrekkende skjønnskompetanse man har etter andre ledd, og i lys av EMKs krav til effektiv reparasjon, så vil jeg mene bestemmelsen må tolkes slik at man har kompetanse til å regulere en erstatningsordning her, sier Marthinussen.
