Allerede på torsdag i neste uke kan den første gjenåpningen i trygdesaken være et faktum. Det er klart etter at setteriksadvokaten mandag denne uken oversendte begjæring om gjenåpning til gunst for domfelte, i en sak fra 2017.
Saken er den eneste av de rene trygdebedragerisakene som har gått helt til Høyesterett i avdeling.
I dommen fikk en mann i midten av 60-årene 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt, grovt bedrageri. Han hadde vært i Italia mens han fikk arbeidsavklaringspenger.
Både før og etter 2012
Nå har altså setteriksadvokat Henry John Mæland kommet til at vilkårene for gjenåpning er oppfylt, ettersom domfellelsen «må antas å bygge på feil rettsanvendelse». Det fremkommer i en påtegning Mæland oversendte til Gjenopptakelseskommisjonen mandag.
Det spesielle med akkurat denne saken, foruten at Høyesterett har behandlet straffutmålingen, er at det pådømte forholdet strekker seg på begge sider av knekkpunktet i 2012, da den nye trygdeforordningen trådte i kraft. I påtegningen skriver Mæland at det er domstolene som må avgjøre hvorvidt rettstilstanden endret seg med den nye forordningen. Mæland skriver:
«Slik rettstilstanden nå er opplyst legger påtalemyndigheten til grunn at domfellelse for trygdebedrageri etter 1. juni 2012 bygger på feil rettsanvendelse. Når det gjelder rettstilstanden for perioden før 1. juni 2012 ser påtalemyndigheten at det kan være behov for å forelegge dette temaet for EFTA-domstolen for rådgivende uttalelse. Det tilligger domstolens ansvar å sørge for nødvendig rettsavklaring ved ny behandling av saken. Dommen må i sin helhet gjenåpnes da de antatt straffbare forhold er pådømt som en fortsatt og sammenhengende forbrytelse.»
Det er etter dette tingrettsdommen som begjæres gjenåpnet, ikke bare straffutmålingen som var i Høyesterett.
Behandles torsdag
Leder for Gjenopptakelseskommisjonen, Siv Hallgren, sier til Rett24 at de vil behandle denne saken som en pilot for alle de andre sakene som begjæres gjenåpnet. Fra tidligere er det kjent at setteriksadvokaten har oversendt 16 saker.
– Vi legger opp til å behandle denne saken på torsdag i neste uke. Vi må riktignok legge inn et lite forbehold for situasjonen rundt korona-viruset, men vi planlegger nå å holde et møte der fem av kommisjonens medlemmer deltar over videolink, slik at de ikke skal trenge å reise til Oslo.
– Hva er det som gjør at denne saken særlig egner seg som prøveklut?
– Den egner seg fordi den har i seg elementer som favner vidt, både med hensyn til tid og faktum, videre enn svært mange av de andre sakene som er til behandling. Dersom kommisjonen beslutter at den skal gjenåpnes, vil saken bli sendt tilbake til påtalemyndigheten, som da eventuelt vil fremme den for retten på nytt.
– Og da får man anledning til å be om rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen.
– Nettopp.
– Veldig viktig standpunkt
Det var John Christian Elden som forsvarte den domfelte da saken gikk for Høyesterett i 2017. Temaet den gangen var kun straffutmåling, men som Elden selv påpekte like etter at trygdesaken sprakk i fjor høst, så ble faktisk EØS-retten nevnt av Elden i skranken.
– Setteriksadvokaten mener altså at hele saken må gjenopptas – også fra før 2012. Dette er et veldig viktig standpunkt, som medfører at alle som er dømt for trygdesvindel i forbindelse med å ha mottatt ytelser i andre europeiske land etter at Norge ble med i EØS i 1994, kan få saken sin behandlet på nytt, sier Elden.
Han fremhever at dette standpunkt støttes av det brevet ESA denne uken sendte til norske myndigheter, der ESA går enda lenger enn Arnesen-utvalget i å konstatere feil praksis i den norske trygderetten.
– Politiet har så langt bare gått gjennom saker etter 2012 – nå må de granske 18 år til med mulig uriktig praksis. Vi er nå tilbake på det jeg hevdet i Høyesterett i 2017, om at dette har vært gjeldende rett siden 1971-direktivet om fri bevegelse, sier Elden.
I tillegg til dommen fra Høyesterett, har setteriksadvokaten sett seg ut to fortsatt verserende saker som aktuelle for oversendelse til EFTA-domstolen.
Rett24 omtalte disse her.
.jpg.jpeg?quality=85)