I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år.

I ettertid har Aasbrenn også gjort noen undersøkelser rundt salærkravene i Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett. Undersøkelsen ble først omtalt i torsdagens utgave av Finansavisen, og viser at tendensen er enda sterkere i underinstansene.

Aasbrenn forteller til Rett24 at de siste undersøkelsene er langt mindre omfattende enn de som ble gjort for Høyesterett, men at indikasjonen er tydelig. Metoden var å sammenligne nivået på tilkjente sakskostnader i sivile dommer avsagt i henholdsvis 2007 og 2017.

Gjermund Aasbrenn
Gjermund Aasbrenn. (Foto: Høyesterett)

– Nærmere bestemt så jeg på beløpene i de 30 første dommene hvert år hvor sakskostnader var tilkjent, og beregnet gjennomsnittet for hvert år. I 2007 var gjennomsnittsbeløpet 132 000 kroner. Det tilsvarende tallet for 2017 var 378 000 kroner. Dette er en økning på 186 prosent.

Bør undersøkes nærmere

En tilsvarende undersøkelse gjort for Oslo tingrett viser en enda sterkere tendens, forteller Aasbrenn.

– Det interessante her er ikke nøyaktig hvor stor prosentmessig økning undersøkelsene viser, men tendensene. Først og fremst viser undersøkelsene at det er grunn til å se nærmere på dette temaet, sier Aasbrenn.

Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet:

«Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. Et viktig tiltak – utover hensiktsmessige saksbehandlingsregler – er å utforme sakskostnadsregler som kan påvirke kostnadsnivået i ønsket retning. Advokaters salærer utgjør det største kostnadselementet i langt de fleste sakene. Det må derfor vurderes om salærene bør sensureres, og hvem som bør ha myndighet til det. Departementets generelle utgangspunkt er at domstolene i langt større grad enn i dag bør ha en viktig rolle i å styre nivået på sakskostnadene.»

I analysen som gjaldt kostnadsveksten for Høyesterett, konkluderte Aasbrenn og Endresen med at verken internasjonaliseringen av jussen, Høyesteretts utvikling som prejudikatsdomstol eller innføringen av saksforberedende møter kunne forklare veksten.

kostnader Høyesterett
Sakskostnader i Høyesterett. Faksimile: Lov&Rett nr 6 2019.

Samtidig pekte de på at inntjeningen i advokatmarkedet i samme periode hadde vokst fra 9,5 til 16,8 milliarder kroner, en vekst på 76 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Varsler høring

Justisminister Jøran Kallmyr varslet i kjølvannet av undersøkelsen at departementet vurderer nye endringer i tvisteloven.

– Jeg er opptatt av at prosesslovgivningen skal sikre adgang til domstolene, og motvirke de høye kostnadene vi har sett de siste årene. Vi ser på konkrete forslag til endringer om sakskostnader og forslag om mer aktiv saksstyring fra retten. Dette er høyt prioritert i Justis- og beredskapsdepartementet, sier Kallmyr.

I et intervju med Rett24 i oktober, sa Kallmyr så at departementet «snart» vil sende på høring et forslag om endringer i tvisteloven. Blant annet varslet han et forslag om strengere ankesiling i sivile saker.