– Dette var en av de problemstillingene jeg hadde som mål å gjøre noe med da jeg gikk inn i denne stillingen, sier ESAs juridiske direktør Carsten Zatschler.
Han er lyrisk over avgjørelsen som er kommet fra EU-domstolens president, som reverserer en ti år gammel praksis: ESA og Norge får lov til å levere skriftlige innlegg til en sak EU-domstolen skal behandle mellom EU-Kommisjonen og Østerrike.
Den aktuelle saken dreier seg om en brennhet politisk potet: Har staten rett til å levekostjustere trygdeytelser som eksporteres til lavkostland, typisk i Øst-Europa? Dette er, av åpenbare økonomiske grunner, et spørsmål Norge svært gjerne vil være med på å diskutere.
Bråsnudde i 2010
Fram til nå har ikke det vært mulig. I 2010 besluttet nemlig EU-domstolen, brått og uventet, at EFTA-landene, inkludert ESA, ikke hadde adgang til å intervenere overfor EU-domstolen.
– Dette var ikke en rett som ble brukt ofte, men det skjedde fra tid til annen. Men så, i en sak mellom Kommisjonen og Portugal, så protesterte Portugal mot ESAs intervensjon, forteller Zatschler.
– ESA hadde nok ikke sett for seg at dette skulle være problematisk, så det ble kanskje ikke argumentert så inngående for hvorfor ESA skulle ha en adgang til å intervenere. Resultatet ble at presidenten ut av det blå kom til at verken ESA eller EFTA-landene hadde intervensjonsrett ved direkte søksmål, forteller Zatschler.
Ny president
Direkte søksmål er saker mellom EU-land eller institusjoner, typisk et traktatbruddsøksmål. I de indirekte sakene, der nasjonale domstoler forelegger spørsmål fra en nasjonal tvist for å få en rådgivende uttalelse, har vi hele tiden fått fremlegge vårt syn.
I EU-domstolen utgjør de direkte sakene, som ofte er de mest politisk betente, omtrent halvparten av porteføljen.
– Det var jo litt rart at ESA og EØS-statene skulle kastes ut av EU-domstolen, når Kommisjonen og EU-landene aldri er blitt nektet å intervenere i EØS-saker for EFTA-domstolen, sier Zatschler.
– Hvorfor tror du ECJ snur?
– Det er vanskelig å si, men det er jo kommet ny president i domstolen siden den gang.
– Kan uroen rundt Brexit være en del av bildet?
– Det har nok de siste årene vært et økende ønske om å styrke enheten på tvers av Europa, ja. Betydningen av å sikre like spilleregler er blitt tydeliggjort. Mange mente dette spilte inn på den mye omtalte storkammersaken fra i fjor, der Russland begjærte en islandsk statsborger utlevert fra Kroatia.
Les: EU-domstolen gir EØS-borgere samme justisbeskyttelse som EU-borgere
– Du skal ikke se bort fra at all den internasjonale uroen og usikkerheten har gitt vårt syn på saken en viss medvind, i hvert fall, sier Zatschler.
Samarbeidet med Norge
Han mener avgjørelsen har stor betydning for Norges innflytelse på europaretten.
– Derfor har vi samarbeidet tett med den norske Regjeringsadvokaten om dette, selv om vi har forskjellig syn på den underliggende saken. Norge støtter Østerrike, mens ESA støtter Kommisjonen. Gjennom denne beslutningen sikres Norge en plass «at the top of the table» – både i denne saken, som vil påvirke EUs politikk på et svært betent felt for tiår fremover, og i alle etterfølgende saker, sier Zatschler.
Han mener intervensjonsretten vil ha stor betydning for EU-domstolens legitimitet vis á vis EFTA-landene.
– Nå gjelder det bare å sørge for at det finnes ressurser til å benytte seg av adgangen, sier Zatschler.
Zatschler går forøvrig av som juridisk direktør i ESA i år, i det hans åremål utløper.
– Viktigste på lang tid
Pål Wennerås fra Regjeringsadvokaten har, sammen med Utenriksdepartementet, holdt i saken på vegne av norske myndigheter. Han mener avgjørelsen, både rettslig og politisk, har stor betydning for Norge.
– Jeg vil mene at dette, fra et EØS-ståsted, er en av de viktigste avgjørelsene fra EU-domstolen på lang tid. Den treffer midt i diskusjonen om Norges innflytelse på europeisk rettsutvikling. Det er mange som har ment mye om at Norge mangler innflytelse på de politiske prosessene i EU, men samtidig er det slik at mye av rettsutviklingen skjer gjennom rettspraksis, og da særlig i EU-domstolen. Dessverre har Norge siden 2010 bare hatt innflytelse i foreleggelsene fra nasjonale domstoler, mens vi ikke har hatt adgang til å gi innlegg i en rekke andre sakstyper, blant annet de viktige traktatbruddsakene, sier Wennerås.
Han forteller at det har vært en løpende vurdering om Norge skulle be EU-domstolen om å foreta en fornyet vurdering av EØS-statenes intervensjonsrett.
– Det var kanskje noen som var overrasket over at vi forsøkte oss. Det var tross alt flere tidligere avgjørelser som tilsynelatende sa nei. Men dette viser jo at det var riktig å ta opp spørsmålet, sier Wennerås.
ESA og Norge på hver sin side
Selv om Wennerås anser at avklaringen rundt EØS-statenes intervensjonsrett er det prinsipielt viktigste, tilføyer han at den foreliggende saken er illustrerende for viktigheten av at Norge får komme med innspill.
– I en sak som dette er det ikke helt uventet at stater i øst støtter Kommisjonen, mens Danmark og Norge støtter Østerrike – basert på ulike tolkninger av de aktuelle reglene. Det er en fordel at det er en bred sammensetning i de synspunktene og perspektivene som presenteres for EU-domstolen, sier Wennerås.
Han påpeker at EFTA-domstolen hele tiden har latt Kommisjonen og EU-statene gi innlegg i alle typer saker, og dette var ett av poengene Norge anførte overfor EU-domstolen.
