Høyesteretts pilotsak i NAV-komplekset ble behandlet med en snaut fire timer lang forhandling torsdag. Setteriksadvokat Henry John Mæland fortalte Høyesterett hvordan påtalemyndigheten i EFTA-domstolen, uten hell, hadde prosedert på at en ordning med forhåndsgodkjenning av utenlandsreiser var lovlig.

– Hovedregelen i EU er at ytelser ved sykdom skal kunne eksporteres uten hindringer. Det er det synet påtalemyndigheten har i dag, etter å ha lest EFTA-domstolens tolkningsuttalelser i denne saken. På grunnlag av EFTA-domstolenes dom, må det legges til grunn at det har vært i strid med EØS-avtalens artikkel 36 å hindre en person å eksportere arbeidsavklaringspenger innenfor EØS-området, sa Mæland.

Annonse

Vi styrker Haavinds satsning på fiskeri og havbruk og ser etter flere dyktige kollegaer i Oslo og Bergen!

– Foreligger ikke bedrageri

Den tiltalte i saken som nå gjenopptas, ble i 2017 dømt til 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt, grovt bedrageri.

– NAVs anmeldelse var basert på en uriktig rettsoppfatning. Det norske kravet om forhåndsgodkjenning var i strid med EØS-retten. Det innebærer at tiltalte hadde rett til å beholde stønaden under alle hans opphold i Italia, og det foreligger derfor ikke noe bedrageri, sa Mæland, før han la ned påstand om frifinnelse.

John Chr. Elden, som sammen med Anders Brosveet er forsvarer i saken, benyttet anledningen til å minne om uttalelsene Jens E. A. Skoghøy ga til Rett24 høsten 2019. Skoghøy var på den tiden professor i Tromsø.

Skoghøy ble kort tid etter oppnevnt til granskningsutvalget for NAV-saken, en posisjon han deretter frasa seg da han søkte seg tilbake til Høyesterett. Som følge av dette har han sagt seg inhabil til å delta i storkammersaken.

– Setteriksadvokaten har i sitt innlegg inntatt en henvisning til tidligere dommer Utgårds kronikk i Rett24, sa Elden.

Les: – Nav-dommene kan være riktige likevel

– Så jeg tillater meg da å henvise til en annen, den gang tidligere, høyesterettsdommer, fortsatte Elden, og leste deretter høyt store deler av Rett24s intervju fra 4. november 2019, der Skoghøy blant annet sier: «Etter min mening er det absolutt grunn for Høyesterett å beklage».

Les: Skoghøy: – Jeg er sjokkert

– Jeg har ikke problemer med at si at det er også grunn til forsvarer å beklage at dette ikke ble tatt ennå sterkere opp, og at det ikke ble lagt ned påstand om frifinnelse. Her er det systemet som har sviktet, ved at man ikke gikk utenom ankegjenstanden, og fikk en frifinnelse allerede i 2017, sa Elden.

Samtidig dokumenterte Elden hvordan han faktisk hadde tatt opp EØS-spørsmålet den gang Høyesterett behandlet akkurat denne saken.

Les: Elden anførte EØS for Høyesterett – ble avvist

– Sjelden retorisk kraft

Professor Johan Giertsen ved UiB mener forsvarernes innlegg var «et lyspunkt i en ellers trist sak».

– Eldens presise og kraftfulle kritikk av Høyesteretts behandling av denne straffesaken, trakk rikets øverste dommere direkte inn i etterkrigstidens største norske rettsskandale, krydret med en sjelden retorisk kraft. Elden trakk frem treffende sitater fra daværende professor Skoghøy. Eldens prosedyre representerte kjernen i kandidatløftet som alle norske jurister har avlagt. Det spennende blir nå hvordan landets øverste domstol vil respondere på denne kritikken, sier Giertsen.

Annonse

Erfaren advokat/-fullmektig innen M&A

– Arbeidslinjen er ikke død

Professor Ingunn Ikdahl ved UiO, som har fulgt og kommentert saken tett siden starten, mener forhandlingene viste at det fortsatt er rom for den såkalte «arbeidslinjen» i norsk trygderett. Dette som svar til de som har stilt spørsmål om EFTA-domstolens avgjørelse kan gjøre det vanskelig å stille aktivitetskrav til stønadsmottakere.

– Ryktene om arbeidslinjens død er nok betydelig overdrevne. Alle partene ga inntrykk av at Norge fortsatt vil ha mulighet til å stille krav om aktivitet, noe som også virker som en fornuftig lesning av EFTA-domstolens rådgivende uttalelse. Aktivitetskravene kan imidlertid ikke være motivert kun av å holde personene innenfor norske grenser, og må utformes i lys av at dette nettopp er sykdomsbaserte ytelser, til personer som ikke kan stå fullt i arbeid i dag, sier Ikdahl.

Les: Norge bommer gang på gang

Hun mener sykdomspoenget skiller saken fra dagpengesaken, der EFTA-domstolen snart vil komme med to nye tolkningsuttalelser.

– Regjeringsadvokaten virket å invitere til en diskusjon om fremtidig regulering av aktivitetskrav for folketrygdens ytelser, og det blir spennende å se hvor mye Høyesterett vil si om dette i en dom i en sak der dette ikke var aktualisert.

Se opptak av forhandlingene her: