«Den høyere påtalemyndigheten skal være en aktiv bidragsyter til rettsutviklingen (...) Et viktig ledd i dette arbeidet er å identifisere områder der det er behov for rettsavklaring».
Det skriver riksadvokat Jørn Sigurd Maurud i et notat som ble publisert av Riksadvokatembetet mandag. Tanken er å identifisere områder der rettskildene ikke gir klart svar, eller der det kan «stilles spørsmål ved om en etablert rettstilstand bør endres».
Notatet er sendt ut til alle landets statsadvokatembeter, med beskjed om på et så tidlig stadium som mulig å tilrettelegge for at slike rettsspørsmål undergis en «tilstrekkelig grundig behandling til at domstolene settes i stand til å kunne ta stilling til det».
Nytt i fjor
Praksisen med å lage slike ønskelister over hva Høyesterett skal avklare, var noe Maurud for første gang introduserte i 2024. Etter år senere kan han konstatere at fire av de i alt 11 problemstillingene fra i fjor nå kan strykes fra kartet, fordi de er, eller er i ferd med å bli, avklart. Dette gjelder:
- Skyldevne ved høygradig psykisk utviklingshemming, som Høyesterett skal behandle i slutten av mars.
- Ulovlige ransakinger i fengslene som straffutmålingsmoment, som Høyesterett allerede har avsagt tre dommer om.
- Straffenivået for lovbrudd begått med skytevåpen, som Høyesterett avgjorde like før jul
- Siktedes kontradiksjonsrett der vitner møter, men nekter å forklare seg, som ble henvist til behandling i Høyesterett nå i februar.
På den oppdaterte ønskelisten står nå de sju temaene som gjensto på fjorårets liste, samt ett nytt. Totalt etterspør riksadvokaten to oppdateringer innen generell strafferett, to fra spesiell strafferett, to fra straffeprosessen og to straffutmålingstemaer. Maurud benytter også anledningen til å be domstolene legge de relevante avgjørelsene i Lovdata, i den grad de blir rettskraftige uten å havne i Høyesterett.
Forvaring
Blant spørsmålene riksadvokaten særlig etterspør er:
Striden om foretaksstraff på objektivt grunnlag. Dette har vært et hett tema de siste årene, fordi det er oppstått diskusjon om det er EMK-stridig å bruke foretaksstraff i situasjoner der ingen enkeltpersoner har subjektiv skyld. Høyesterett svarte først ja på dette i 2022, i en avgjørelse som ble kritisert i teorien. Deretter foretok Høyesterett en delvis kursendring allerede året etter.
Les også: Høyesterett avlyser sin egen avlysning av foretaksstraff på objektivt grunnlag
Fingering av forsett ved høygradig psykisk utviklingshemming. Høyesterett henviste i fjor en slik sak, basert på den nye utilregnelighetsregelen, men denne ble avlyst da siktede trakk anken. Det foreligger sprikende rettspraksis fra underinstansene om spørsmålet, skriver riksadvokaten.
Forvaring og Grunnlovens krav til forholdsmessighet, spesielt med tanke på forlengelse av forvaringsperioden. Riksadvokaten knytter ikke dette opp til noen konkret sak, men viser til at spørsmålet har vært reist i underrettspraksis.
Borgarting lagmannsrett dømte for øvrig i februar en mann til 10 års forvaring for voldtekter og mishandling, der forholdene til dels var begått allerede mens mannen var på prøveløslatelse fra forrige forvaringsdom. Løslatelsen fra forrige forvaring, som skjedde i 2019, ble gjort under dissens mellom de to fagdommerne, der flertallet mente mente det var funnet sted endringer som tilsa at «det ikke lenger er nærliggende fare for at A vil begå en ny alvorlig volds- eller seksualforbrytelse».
KK-materiale
I tillegg etterspørres det, som i fjor, avklaring av den nedre grensen for begrepet rusavhengig, en avklaring av hvilket krav våpenloven stiller for at et våpen skal anses å ha blitt «gjort lovlig ubrukbart», samt en avklaring av straffnivået for trusler mot offentlig tjenestemann.
En nykommer er derimot et spørsmål om hvor langt selvinkrimineringsvernet strekker seg for foretak, og da spesielt for ledere som selv ikke risikerer personlig forfølging.
Siste punkt er repetisjon fra i fjor, og det gjelder bruken av overskuddsmateriale fra kommunikasjonskontroll som bevis for andre straffbare forhold. Bakgrunnen er saken der etterforskningen av en antatt korrupt fengselsbetjent avdekket andre tjenestefeil. Saken ble i mai 2023 sluppet inn til behandling i Høyesterett, men senere besluttet Riksadvokatembetet å trekke anken.
Les: Riksadvokaten dropper anke om telefonavlyttet fengselsbetjent
Problemstillingen er om man kan bruke overskuddsmaterialet på mindre forhold, som ikke i seg selv kunne begrunnet så inngripende etterforskningstiltak.
