Statsråd Kallmyr sa i Stortingets spørretime at domstolene har vært flinke til å gjennomføre kuttene de er pålagt, uten at det går ut over kjernevirksomheten. Vi takker for de gode ordene, men det er feil at dette ikke svekker den daglige driften av domstolene.
Færre må gjøre mer
Det meste av domstolenes utgifter går til husleie og lønn. Når regjeringen krever kutt og avbyråkratisering, har domstolene derfor ingen andre valg enn å nedbemanne. Det er bare der pengene kan tas fra. Siden 2015 har regjeringens ABE-reform ført til 65 færre årsverk i domstolene. Neste år kuttes ytterligere 20-30, spår Domstolsadministrasjonen (DA). Det fører til dårligere kapasitet og lengre saksbehandlingstid. Dette burde bekymre regjeringen, som har som mål å få en mest mulig effektiv straffesakskjede.
Statsråden viser til at saksbehandlingstiden, i snitt første halvår, lå under de kravene som er stilt fra Stortinget. Men bak tallene ligger det en kontinuerlig dugnad. Det jobbes på spreng for å nå kravene. Det er bare å se på arbeidstidsundersøkelsene DA har gjennomført, som viser hvor mye utover normal arbeidstid dommere jobber for å holde saksbehandlingstiden nede.
Statsrådens uttalelse fremstår også som noe underlig i lys av Riksrevisjonens merknader i Dokument 3:3 (2019-2020), hvor det blant annet heter at Riksrevisjonen anser det som svært alvorlig at ikke flere domstoler når Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker, og vurderer det som sterkt kritikkverdig at mange tingretter og at den største lagmannsretten har en saksbehandlingstid i sivile saker som ikke er i tråd med Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid.
I Riksrevisjonens rapport fremkommer også at mange tingretter har et betydelig effektiviseringspotensial, og at potensialet er størst i de minste domstolene. Reaksjonene fra det politiske miljø på Domstolkommisjonens delutredning om struktur, gir grunn til å frykte at dette potensial ikke vil bli tatt ut i fremtiden. Et relativt sett redusert ressursbehov for domstolene på grunn av strukturendringer, fremstår derfor heller ikke som særlig sannsynlig.
Systematisk underfinansiering
Budsjettkuttene i ABE-reformen medfører ingen «avbyråkratisering». Til tross for hva noen måtte tro, har ikke domstolene noe byråkrati å snakke om. Utover helt nødvendige stillinger knyttet til økonomi og drift, er så å si alle stillinger i domstolene direkte knyttet til den dømmende virksomheten. Da er det rart å høre justisministeren si at det er flere som jobber med kjernevirksomheten, samtidig som det nedbemannes hvert år.
Domstolene har vært systematisk underfinansiert i en årrekke. Øremerkede «tilleggsbevilgninger» endrer ikke dette. Underfinansieringen får alvorlige konsekvenser med hensyn til innbyggernes krav på å få sin sak avgjort innen rimelig tid, jf. Grunnloven § 95.
Men den er også prinsipielt alvorlig med henblikk på domstolenes uavhengighet, og rollen som den tredje statsmakt.
