I et lovforslag som ble sendt ut fra Justisdepartementet like før rettsferien, tar regjeringen til ordet for å endre ordlyden i politiregisterloven paragraf 12. Den direkte foranledningen er at Høyesteretts ankeutvalg i 2018 bestemte at opplysninger fra politiets DNA-register skulle kunne benyttes for å avgjøre farskapssaker.

Les Rett24s omtale av kjennelsen: – Denne kjennelsen opprører meg

Kjennelsen ble avsagt under dissens. Mindretallet mente det ikke var holdepunkter i forarbeidene for at registeret skulle kunne brukes på den måten. Flertallet pekte derimot på at det ikke nødvendigvis er noen interessemotsetning mellom barnets og den mulige fars interesse i å få farskapet avklart, og at barneloven burde gis forrang.

Ikke enig med Høyesterett

Denne tolkningen er Justisdepartementet helt uenig i. I høringsnotatet som ble sendt ut sist uke, omtaler departementet kjennelsen som en formålsutglidning «sammenlignet med det som var intensjonen bak bestemmelsen».

Departementet skriver videre at det etter statens syn vil kunne være en krenkelse av EMK artikkel 8, dersom man tillater at DNA-registeret brukes på denne måten. Dette fordi terskelen for å bli registrert ligger veldig lavt. Departementet er her på linje med mindretallet i en annen relevant DNA-registeravgjørelse fra Høyesterett, nemlig saken om DNA-registrering for skattesvik. Der skrev den dissenterende dommeren, Wenche E. Arntzen:

«Så lenge lovbruddets karakter verken har betydning for den initielle registreringen eller for muligheten til å få registreringen slettet, etterlates tvil om registreringen er tilstrekkelig relevant og nødvendig ut fra formålet. Når det i tillegg er åpnet adgang til å bruke DNA-registeret til rent sivile formål, finner jeg at grensene for det uforholdsmessige er overskredet.»  

Siden er flere slike DNA-registersaker på vei opp i rettssystemet. Høyesterett har allerede sluppet inn en sak som gjaldt promilllekjøring, og i mai avgjorde Oslo tingrett en sak som gjaldt trygdebedrageri

Av høringsnotatet fra sist uke, fremkommer at Kripos, i kjølvannet av farskapssaken, har fått inn flere slike saker. Departementet mener Høyesteretts tolkning kan innebære ytterligere formålsutglidninger, og at det derfor bør tydeliggjøres i loven at DNA-registeret kun skal benyttes i strafferettspleien.

Omvendt

I notatet fremkommer at forarbeidene til loven, etter departementets syn, skal tolkes helt annerledes enn det ankeutvalget gjorde. Ankeutvalget skrev at siden forholdet til barneloven ikke var omtalt i forarbeidene til politiregisterloven, så var det grunn til å tro at lovgiver ikke hadde ment at politiregisterloven skulle ha forrang. Realiteten var stikk motsatt, skriver departementet: 

«Begrunnelsen for dette er at hensett til lovens klare ordlyd og sammenhengen i politiregisterlovens system fant man det ikke nødvendig å kommentere i Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) at andre eksisterende eller eventuelle fremtidige lovbestemmelser måtte vike for formålsbestemmelsen i § 12. Departementet har videre merket seg at Høyesterett i kjennelsen ikke omtaler politiregisterloven § 4 om formålsbestemthet, som etter departementets oppfatning er av vesentlig betydning for forståelsen av lovens system. Utgangspunktet i § 4 er at opplysninger kan brukes til det formål de er innhentet for eller til andre politimessige formål, med mindre det er bestemt i lov at retten til behandling er begrenset, eller at opplysningene kan behandles til andre formål enn politimessige.»

Departementet skriver at hensikten med lovens ordlyd slik den er i dag – «skal kun brukes i strafferettspleien» – er nettopp at opplysningene kun skal brukes i strafferettspleien:

«En slik begrensning har eksistert siden DNA-registrert ble etablert i 1995. Tankegangen var således at begrensingen i § 12 alltid skal gå foran andre bestemmelser som åpner for bruk av DNA. Dersom opplysninger i registeret skal kunne brukes til andre formål enn strafferettspleien, må det i så fall også fremgå av § 12.»

For at det ikke skal være rom for tvil i fremtiden, foreslår departementet at ordlyden «Opplysningene i registeret skal kun brukes i strafferettspleien», skal få tillegget «med mindre annet er fastsatt i bestemmelsen her».

Høringsfristen er satt til 1. oktober, og notatet finner du her.