– Det er svært naivt å tro at den nyeste avgjørelsen fra EU-domstolen fra 15. juli og EMD fra 22. juli vil kunne påvirke den polske regjeringen, sier førsteamanuensis Malgorzata Agnieszka Cyndecka ved UiB.

Som polsk jurist i Norge er hun blant dem som følger utviklingen aller tettest her til lands. Etter at det nasjonalkonservative partiet PiS fikk rent flertall i 2015, har myndighetene ført en systematisk politikk for å underlegge domstolene politisk styring. De to viktigste grepene har vært å innføre et nytt såkalt «disiplinærsystem» for dommere, samt å kutte pensjonsalderen, slik at regjeringen kunne utnevne nye og mer regjeringslojale dommere.

Sistnevnte er forøvrig samme triks som Terboven brukte mot norsk Høyesterett i 1940, og som ble direkte foranledning til at dommerne dengang nedla sine embeter.

Ferske dommer

15. juli slo EU-domstolen fast at det nye systemet strider med EU-retten, som pålegger medlemslandene å ha uavhengige domstoler. Og i EMD er Polen allerede flere ganger felt for krenkelse av EMK på samme grunnlag.

Samtidig er en sak blitt løftet til storkammer som hastesak. Høring ble holdt i mai, dom er ikke avsagt.

Men rettsavgjørelser er som kjent ikke mye verdt om de ikke respekteres eller håndheves. Betegnende er kanskje at den polske dommeren i EU-domstolen, Marek Safjan, i juli ble portrettert som sønn av en nazist på forsiden av den regjeringsvennlige avisen «Gazeta Polska».

– Det er absolutt ingenting som tyder på at PiS-leder Kaczynski eller justisminister Ziobro har noen planer om å gi seg i implementeringen av sine «reformer» av domstolsystemet. Tvert i mot. Etter hver ny avgjørelse eller «bekymringsmelding» fra Luxembourg, Strasbourg eller Brussel erklærer de at de skal gå videre i sine «reformer», sier Cyndecka.

Kan bøtelegges

Hun peker på at EU-kommisjonen har prøvd seg på dialog og «dype bekymringer» i årevis.

– Dialog kan være fornuftig og hensiktsmessig så lenge begge partene har noenlunde gode intensjoner. Kaczynski og PiS har alltid vært mot EU og rettsstatsprinsipper. Hvis man lurer på hva Høyesterett gjør etter de knusende dommene fra EU-domstolen og EMD, er det bare å sitere høyesterettsjustitiarius: Malgorzata Manowska sa hun «ikke vet hvordan hun skal forholde seg til EU-domstolens avgjørelse og venter på beskjed fra statsministeren».

EU-kommisjonen har gitt Polen frist til 16. august for å svare på hvordan Polen skal implementere EU-domstolens avgjørelse. Etterpå kan EU-kommisjonen be EU-domstolen om at Polen skal bøtelegges.

Så lenge regjeringspartiet har støtte fra et flertall i befolkningen, er det kanskje ikke all verdens grunn til å tro at et pålegg om å betale bøter skal gjøre inntrykk. Det kom derfor som en overraskelse på mange sist uke, da Polens president Andrzej Duda tilsynelatende endret tonen, og uttalte at landet trenger å endre den kontroversielle loven om disiplinærkammeret.

 

Vil begrense media

Hva slags endringer presidenten tenker seg, er imidlertid et åpent spørsmål. Sist uke uttalte PiS-lederen at disiplinærkammeret ville bli avskaffet, men hintet samtidig om endringer i immunitetsreglene for dommere.

– Polske medier siterer polske embetsmenn, som sier at Polen har en plan om hvordan man kan trenere denne prosedyren nærmest uendelig, eller omgå den, ved å for eksempel flytte «disiplinærkammeret» fra Høyesterett. PiS har altså en plan. Spørsmålet er om EU-kommisjonen har en plan. For PiS er det nemlig kun ett språk de forstår, og det er penger, sier Cyndecka.

Samtidig som rettssystemet i Polen formes i regjeringsvennlig retning, ønsker regjeringspartiet PiS å innføre en medielov, som forbyr utenlandske selskaper å eie mer enn 50 prosent av medieselskaper. Dette vil kunne føre til at uavhengige, og ofte regjeringskritiske, TV-kanaler mister lisensen.

– La oss være ærlige om at EU ikke kan redde Polen. Det må være polakker som våkner opp. Det er likevel også slik at PiS’ politikk og «reformer» er som kreft som sprer seg i EU, og prisen for å la være å gjøre noe kan være meget høy, sier Cyndecka.

Utleveringer til Polen

Et spørsmål med direkte relevans for Norge, er temaet om europeisk arrestordre og utlevering av siktede til polsk rettsforfølgelse. Norges Høyesterett konstaterte i fjor vår at det, tross bekymringene for polske domstolers uavhengighet, ikke var i strid med EMK artikkel 6 å utlevere til Polen.

Les: Høyesterett tillater fortsatt utlevering til Polen

I juli gikk imidlertid irsk høyesterett til det skritt å be EU-domstolen om en rådgivende uttalelse om akkurat dette. Bakgrunnen er to polske statsborgere som motsetter seg utlevering fra Irland til Polen.

Den irske domstolen skriver ifølge flere medier at «the changes that have occurred in Poland concerning the rule of law are even more troubling and grave than they were at the time when LM (forrige gang spørsmålet ble reist, red.anm.) was decided by the CJEU».

Professorene Terje Einarsen og Eirik Holmøyvik tok i Rett24 i fjor vår til orde for at Høyesterett burde løfte dette spørsmålet til avdeling eller storkammer:

Les: Feil avgjørelser til feil tid: Høyesteretts nylige Polen-kjennelser

– Jeg tenker på at det er nok et skritt på veien mot en felles europeisk forståelse for at rettsstaten Polen har brutt sammen, og at man ikke kan fortette å utlevere til Polen. Om det kommer en ny sak i Norge er spørsmålet om man skal vente på EU-domstolen eller ta stilling selv, sier Einarsen, som understreker at det er mye politikk på europeisk plan i dette spørsmålet.

– Jeg tenker at om det kommer en sak, så bør Høyesterett ta selvstendig stilling til dette på et rettslig grunnlag, og ikke tenke for mye på det politiske. Det kan ikke være tvil om at det polske systemet ikke oppfyller kravene til uavhengighet.

En oversikt over forhistorien til den polske krisen finner du her: Dette må du vite om justiskrisen i Polen