Førstemann ut i årets utgave av Julestafetten på Rett24 har bare sittet i Høyesterett i et halvt år, men har allerede rukket å rykke opp til kun å være NEST yngste dommer. Dette fordi den andre dommeren utnevnt i vår – Are Stenvik – tiltrådte noen måneder etter ham. Hellerslia kom til Høyesterett fra Borgarting lagmannsrett. Han var fra 1999 privatpraktiserende advokat i Grimstad før han ble tingrettsdommer i Kristiansand.
– Gratulerer med ny jobb! Hva ble årets mest krevende sak for deg?
– Mange av sakene har vært krevende, ikke minst etter at jeg begynte i Høyesterett. Den mest krevende i omfang har vært ACER-saken, som ble behandlet i plenum. Det var svært lærerikt å være en del av en prosess der et kollegium på nesten 20 selvstendige høyesterettsdommere jobber fram mot et resultat.
– Enstemmige var dere også. Men om du får diktatorisk makt å beslutte én lovendring – hva velger du da?
– Her er det flere kandidater og ikke helt lett å velge. Jeg ville nok landet på å gi regler som begrenser størrelsen på sakskostnader i saker eller sakstyper som gjelder private parter, altså privatpersoner. Det er et problem for adgangen til domstolene, som har en viktig side til rettssikkerheten, når kostnadene ved å føre en sak blir svært høye, med tilsvarende stor risiko knyttet til å skulle tape saken. Det hjelper ikke med alle mulige lover som skal beskytte den enkelte dersom det er lommeboka som bestemmer om du ikke bare har, men også får rett. Domstolene har en rolle når det gjelder begrensning av kostnadene, men jeg tror at det på en del områder ville vært en fordel med mer firkantede, eller i hvert fall klarere regler, framfor en rimelighetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.
– Kanskje ikke drømmeoppgaven for en dommer å sitte og vurdere rimeligheten i et timeantall heller. Hvordan havnet du i Høyesterett? Var det planlagt eller et mer tilfeldig valg?
– Det har ikke vært planlagt over mange år – jeg har store deler av arbeidserfaringen min utenfor Oslo og de største statusarbeidsstedene – men en tanke som har modnet de siste årene.
– Apropos modning – har du en bok du kan anbefale meg?
– Selv om jeg har noen sider igjen, kan jeg allerede anbefale Tore Renbergs Lungeflyteprøven, som det – i likhet med mye annet av Renberg – er en svir å lese, og som gir interessante innblikk i forbrytelse og straff inn mot opplysningstiden. Ulempen med tilgangen på strømmetjenester og nettnyheter er at bunken med uleste bøker på nattbordet vokser faretruende. Men av bøker jeg har lest i år, kan jeg særlig anbefale Thomas Korsgaards Hvis det skulle komme et menneske, som skriver godt om ressursfattig oppvekst på landsbygda i Danmark.
– Takk, ikke lest noen av dem. Notert! Hvis du ikke skulle vært jurist, hva hadde du drevet med da tror du?
– Da hadde jeg undervist, skrevet og forsket innen historiefaget.
– Hvem har du lært mest av i din karriere?
– Jeg har vært så heldig at jeg har hatt faglig flinke ledere: Ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer i Lovavdelingen, sorenskriverne Ommund Vareberg og Yngve Svendsen, og lagmennene Eirik Akerlie og Tonje Vang.
– Da ønsker vi dem god jul i samme slengen. Hvilken tradisjon er viktigst for deg denne helgen?
– Julen i seg selv, og tradisjonene rundt den, er ikke så viktig for meg. Det kan jeg like gjerne hoppe over, men jeg ville holdt fast ved god mat og godt drikke sammen med barna mine, resten av familien og gode venner. Hvis det er noe som er en familietradisjon, er det risgrøt med mandel på dagen på julaften.
– Da ønskes du herved god grøt og godt nyttår!
