Ankeretappen i årets julestafett tas av mannen som i sommer pakket koffertene og tok med kone og barn til Luxembourg. Der skal han i minst seks år skal være norsk dommer i EFTA-domstolen.
– Hallo på kontinentet! Hva ble den mest krevende saken i året som gikk for din del?
– Jeg startet i ny jobb som dommer i EFTA-domstolen i Luxembourg 1. juni 2023. Året har vært preget av avslutningen av det gamle og oppstarten i det nye – ikke minst var flytteprosessen krevende med nedpakking i Norge, husleting i Luxembourg, utpakking i Luxembourg, oppstart på ny skole med nye språk for mine tre barn, nye idrettsforeninger og så videre. Av flytteprosessen lærte jeg fremfor alt at vi har hatt og har for mange «ting». Nyttårsforsettet er å redusere antallet eiendeler betydelig.
– Man klarer seg stort sett med en gitar og en laptop, er min erfaring. I denne spalten pleier ellers intervjuobjektet å få velge seg en lovendring for umiddelbar gjennomføring, helt uten demokratiske heftelser. Noen forslag?
– Jeg er glad for at Justisdepartementet i 2022 tok initiativ til en utredning om lovregulering av adgangen til å kreve erstatning for menneskerettighetsbrudd, som ble levert av professor Kjetil Mujezinović Larsen nå i sommer. Det er en god utredning, som jeg håper blir fulgt opp. Samtidig er utredningen (mandatet) for snevert anlagt. Erstatning er bare en av mange mulige måter som menneskerettighetbrudd kan tenkes å bli reparert på. Noen ganger kan det være nødvendig og/eller hensiktsmessig med noe mer, andre ganger noe mindre, og andre ganger noe helt annet. Vi har i Norge i liten grad hatt interesse av å tenke prinsipielt rundt disse spørsmålene, noe som blant annet illustreres av Fosen-saken. Med diktatorisk makt hadde jeg iverksatt en mer helhetlig utredning, og vedtatt en generell lov om reparasjon av menneskerettighetsbrudd.
– Karrieren som despot hadde muligens ikke skutt fart med slik maktbruk, men vi noterer ordren. Apropos karriere, hvordan havnet du egentlig i den stillingen du er i nå? Planlagt eller mer tilfeldig?
– Rett24 dekket over en lengre periode prosessen som ledet frem til at jeg ble oppnevnt som dommer i EFTA-domstolen. En slik stilling kan man ikke planlegge å få. Samtidig er det heller ikke en jobb man havner i gjennom tilfeldige valg. Jeg har gjennom mitt yrkesliv vært privilegert, og fått lov til å arbeide på ulike arbeidsplasser, både spesialisert og i bredden, på et vis som har kvalifisert meg til en slik stilling. Samtidig er jeg heldig som har en familie og en kone som hadde lyst og anledning til å flytte til Luxembourg.
– Det må være mye som skal klaffe for et få et så stort prosjekt på beina, lykke til! Vet ikke hvor mye man rekker å lese oppi noe slikt, men du har kanskje en bok å anbefale likevel?
– Jeg har barn, særlig min yngste sønn, som fortsatt liker at mamma og pappa leser barnebøker for ham. Jeg kan bekrefte at gamle klassikere som Karius og Baktus, Lille larven aldri mett, Gruffalo og Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen fortsatt kan anbefales. For egen del leser jeg nå biografien om Hans-Georg Gadamer, skrevet av Jean Grondin. Det er en fantastisk bok som ikke bare gir kunnskap om den alminnelige hermeneutikken, som alle jurister bør forsøke å utvide sin tolkningshorisont med, men om en pregende akademiker og filosof som levde gjennom hele forrige århundre (1900-2002). Tolkning, enten den skjer innenfor jus, teologi, sosiologi eller andre fagfelt, er alltid kontekstuell, og preges av blant annet bakgrunnen og erfaringene til personen eller personene som tolker. Det gjelder også grunnleggeren av den moderne hermeneutikken, Hans-Georg Gadamer, som biografien om ham viser på en fremragende måte.
– Puh. Dette ga flashbacks til ex.phil.-dagene. Så om du ikke skulle vært jurist, så snakker vi... humaniora?
– Jeg ville med stor sannsynlighet vært siviløkonom. Etter endt videregående skole skulle jeg starte på siviløkonomstudiet ved Handelshøyskolen i Bergen. Jeg utsatte imidlertid oppstarten med ett år, da jeg av ulike grunner ville være «hjemme» i Tromsø et år til. Og så tenkte jeg at et år med jusstudier uansett ville være nyttig å ta med seg på veien. Men så viste det seg at jeg syntes jus var så gøy at jeg rett og slett ble værende. Jeg har aldri angret på det siden!
– Godt valg. Siviløkonomer er det jo flust av, men det blir aldri nok jurister. Hvem har du lært mest av i din karriere?
– Jeg er lite glad i både absolutte spørsmål og absolutte svar, så jeg tillater meg å nevne et lite utvalg jeg ikke kunne vært foruten: Min far lærte meg verdien av utdannelse og hardt arbeid. Min tidligere kollokviepartner fra jus studiet i Tromsø, førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum, lærte meg verdien av samarbeid, og viktigheten av å stille spørsmål utenfor boksen. Tidligere sorenskriver i Hammerfest tingrett, Inger-Marie Landfald, nå nestleder i Søndre Østfold tingrett, satte spor ved å være en inkluderende og åpen leder. Mine tidligere sjefer i Lovavdelingen, ekspedisjonssjefene Inge Lorange Backer og Knut Helge Reinskou, lærte meg viktigheten av å ha et velfungerende byråkrati, og å kjempe for sakene som betyr noe. Jeg var dessuten så heldig å ha tre fantastiske veiledere når jeg skrev min doktoravhandling, og det føles nesten urettferdig å nevne en av dem nå, men professor Inger Johanne Sand var helt avgjørende for at jeg så verdien av tverrfaglig forskning. Det har gitt meg et betydelig mer nyansert, og helt nødvendig, bilde av hva jus er, og hvordan den kan brukes i demokratiets tjeneste. Og så må jeg nevne alle mine tidligere dommerkolleger i Borgarting lagmannsrett. Det er utrolig inspirerende og lærerikt å jobbe med så mange dyktige, men også ulike, dommere.
– Vi journalister er nok hakket mer glad i både absolutte spørsmål og absolutte svar. Ellers ville det blitt mange veldig omstendelige artikler. Ikke desto mindre vi er ved veis ende – bare et siste spørsmål: Hvilken juletradisjon er viktigst for deg?
– Jeg har gjennom livet gjennomgående vært mer glad i å gjøre nye ting i stedet for å gjenta tradisjonen. Jeg insisterte for eksempel i mange år på å ha nye retter til jul, i stedet for tradisjonskosten. Men nå begynner jeg å bli så gammel at jeg setter pris på både pinnekjøtt, kveite, lutfisk og ribbe i løpet av jula, selv om jeg ikke insisterer på dagene. Det viktigste er uansett at julen feires sammen med familie!
– Godt nytt år til hele familien!
