Rett24s årlige julestafett stiller jurister som på ymse vis har vært aktuelle i året som gikk, revolverspørsmål om fag og fjas. Årets stafett åpner med noe så sjeldent som en høyesterettsdommer som har sittet i fengsel. Det skjedde i forbindelse med demonstrasjonene mot utbyggingen av Alta-vassdraget på 80-tallet.
– Hvordan var det å bli pågrepet?
– Dette skjedde i studietida. Jeg var opptatt av naturvern og aktiv i en politisk ungdomsorganisasjon. Denne dagen var jeg på kontoret til organisasjonen i Oslo hvor vi skrev en pressemelding med støtte til demonstrantene i Alta-saken. Det fantes ikke e-post eller internett, så jeg gikk med uttalelsen i hånda for å levere den til NTB (Norsk Telegrambyrå). På vei tilbake til kontoret dro jeg bort til demonstrasjonen som foregikk ved regjeringskvartalet og sluttet meg til den. Der hadde en gruppe samekvinner tatt seg inn på statsministerens kontor. Demonstrantene som var foran høyblokka – også jeg – ble etterhvert båret inn i politibiler og kjørt til politihuset. Der tilbragte jeg natta på glattcelle. Det var selvsagt ingen hyggelig natt. Jeg fikk et forelegg på 1500 kroner, som jeg vedtok. Jeg betalte imidlertid ikke, og hadde ikke noe det kunne tas utlegg i. Forelegget ble derfor gjort opp ved at jeg sonet 10 dager i Bredtveit kvinnefengsel.
– Du verden. Hvordan var det å sitte inne?
– Det var ganske stusselige forhold på Bredtveit på den tida. En trist liten luftegård og nesten ingen muligheter for å røre seg. Noen av jentene hadde store psykiske problemer og burde vært et annet sted. Jeg satt inne på 17. mai, og da kom det en mannlig visesanger og sang for oss. Jeg har aldri vært så rørt i hele mitt liv. Det var imponerende med de innsatte som klarte å holde livsmotet oppe og som ikke lot seg forfalle. Det er tøffere enn man tror å miste friheten.
– Vi får kalle det praktisk yrkesorientering. Men hvis du skal trekke frem én sak du jobbet med i 2020 – hvilken vil du nevne og hvorfor?
– Jeg kan nevne en av de siste sakene jeg var med på, en straffesak om hverdagsrasisme. Det er vanskelig, men viktig, å trekke grensen for hva som er straffbart på dette området. Her var det en person som sto i køen utenfor et utested, og som helt ut av det blå ropte til en ung gutt blant annet: «kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending». Høyesterett kom til at dette var straffbart.
– Hvor mange timer jobber du i en normaluke, og hvor mye jobber du i romjulen?
– Det er ikke så mange normaluker i Høyesterett. Det varierer fra uke til uke. I høst har det vært plenumssak og hektiske dager for oss inhabile, som har styrt skuta i ankeutvalget. Men om man ser hele året under ett, arbeider jeg nok ikke så veldig mye mer enn en normalarbeidsuke.
I romjula har jeg tenkt å ta mest fri. Men det blir nok en del lesing. Blant annet skal Høyesterett til med ny plenumssak i januar, om tilslutning til det såkalte Acer-direktivet.
– Hvilken kulturopplevelse var den beste du hadde i år?
– Nyttårsrock på Hamar i januar med Kom og Dans. En helg med bare dansing. En av mine yndlingsaktiviteter er å danse – særlig swing og salsa. Nyttårsrock var det siste store dansearrangementet jeg var med på før korona kom og skrudde av musikken.
Men om jeg kan, vil jeg gjerne også få nevne en konsert på Salt i Oslo med bandet «Three Souls» i høst. En herlig gjeng med dyktige musikere og låter med skikkelig trøkk.
– Stortingsflertallet skrotet Domstolkommisjonens opprinnelige forslag om å legge ned to tredeler av tingrettene, og beholder samtlige rettssteder i større rettskretser. Hva synes du om løsningen?
– Jeg skjønner godt de som vil beholde tingrettene som før rundt om i landet. Samtidig er det behov for å utjevne arbeidsmengden og sikre likebehandling og fagmiljø. Jeg vet ikke sikkert hva som er den beste løsningen, og synes det er vanskelig å være skråsikker her.
– Du krenker ingen med det svaret i hvert fall. Hvis du ikke skulle vært jurist, hvilket yrke ville du helst hatt? Diplomat?
– Jeg ville studert husdyrlære eller zoologi – læren om dyr. Fra jeg var liten har jeg vært besatt av alt som har med dyr å gjøre, og jeg tilbragte alle somre med å jobbe på gård. Det ville vært spennende å kunne drive med dyr på heltid på en eller annen måte.
– Hvem har du lært mest av i din karriere?
– Tror jeg må velge min mor og min far. Moren min var allmennlege. Hun lærte meg å vise respekt for mennesker – uansett bakgrunn og fremtoning. Faren min var kirurg og var kjent for sine journalnotater. Han skrev enkelt og rett fram, uten for mye snirkler og fagspråk. Jeg prøver å følge i deres spor.
– Å bli kjent for sine journalnotater er ikke mange forunt. Hva er din yndlingsparagraf?
– Da tar jeg friluftslovens bestemmelse om allemannsretten. Norge har så mye fantastisk natur. For en som liker å fare omkring i skogen og på fjellet, er allemannsretten gull verdt. Det er for øvrig satt fram forslag i Stortinget i denne perioden om at paragraf 111 i Grunnloven skal få nytt innhold og lyde: Allemannsretten skal stå ved lag.
– Nå kanskje du blir kjent inhabil hvis den kommer på Høyesteretts bord! Hvem vil du sende en særlig julehilsen til?
– Norske politikere. Jeg synes politikerne får for mye kjeft og for lite skryt. Dyktige og seriøse politikere er det viktigste for at det skal gå godt i landet vårt. Min julehilsen går derfor til hederlige politikere. De av dem som tar vare på den unike tilliten som vi har hatt til nå i Norge, og som klarer å stå rakt i stormene og føre en politikk som gjør mer enn bare å berike oss selv her og nå.
