Rett24s julestafett stiller jurister som på ymse vis har vært aktuelle i året som gikk revolverspørsmål om fag og fjas. Linda Ellefsen Eide begynte karrieren i Bergen Advokatkontor, men har nå snart 10 år bak seg i Advokatfirmaet Elden, der hun har vært partner siden 2014. I høst havnet hun imidlertid i en helt ny rolle, da hun av Haugaland tingrett fikk 10.000 kroner i bot etter en krangel med politiet som sto i sikkerhetskontrollen til rettssalen. Politiet som ville se i vesken hennes mener hun kalte dem tullinger, noe hun selv benekter.

– Hvis du skal trekke frem én sak du jobbet med i 2020 – hvilken vil du nevne og hvorfor? I ditt tilfelle gir vel svaret kanskje seg selv?

–  Året 2020 har vært et litt annerledes år for de fleste, inklusiv meg. Året startet normalt, og jeg hadde ladet opp til et hektisk første halvår, med saker som perler på en snor. Det ble ikke slik, da vi fikk bråstans i alle saker fra 12.mars og fram til starten av juni. Dette igjen har preget andre halvår av 2020 i stor grad, på den måten at sakene som ble utsatt våren 2020 ble omberammet til høst/vinter 2020.

Det har derfor gått slag i slag – i et høyere tempo enn ønsket. Det blir derfor vanskelig å trekke frem en eksakt sak jeg arbeidet med i 2020 – foruten én sak: «Tullinger-saken». Denne saken omhandlet meg selv, og jeg kan derav snakke fritt om den. Saken har bidratt på en slik måte at jeg nå faktisk vet hvordan det er å stå tiltalt i en norsk rettssak. Det er mye annerledes enn det jeg som forsvarer hadde forestilt meg, og har medført at mitt tankesett rundt saksforberedelser og gjennomføring i retten har endret seg.

– Hvordan da?

Med erfaringen har jeg forstått at det er vanskelig å «sitte i stolen». Man forklarer seg på husk, og det er vanskeligere enn det rettens aktører tror. Dette særlig når det den tiltalte skal forklare seg om er lenge siden, og mye har inntruffet i tiden etter. Denne erfaringen har bidratt til at jeg forbereder mine klienter bedre før de skal forklare seg, også om hva de kan forvente - slik at møtet med retten blir noe mindre skremmende for dem.

– Hvor mange timer jobber du i en normaluke, og hvor mye jobber du i romjulen?

Tidligere kunne jeg arbeide 70-80 timer i en normaluke, men etter å ha gjort dette over flere år erfarte jeg at det ikke er sunt å bruke så mye tid på jobb – og så lite tid på privatlivet. Dette er en negativ side ved yrket – som vi ofte forsvarer med fraser som «dette er ikke en jobb, men en livsstil» etc. Problemet mitt har vært at jeg har innsett at det er behov for balanse når en arbeider med tunge straffesaker døgnet rundt. Derfor har jeg omstilt min arbeidshverdag slik at jeg, så godt det lar seg gjøre, ikke jobber når jeg er hjemme, og der prioriterer privatlivet. Selvsagt blir det ikke slik vi ønsker alltid – det er en del av jobben. Men det er viktig å ikke alltid være så tilgjengelig for alle til enhver tid. I romjulen tar jeg fri.

– Jeg kjenner meg igjen i dette. Selv blir jeg bare mer og mer glad i å gjøre ingenting. Litt variasjon er dessuten fint: Hvilken kulturopplevelse var den beste du hadde i år? 

Her må jeg nevne to. Året har vært underlig, og for min familie endte dette med at større reiseplaner verden rundt måtte avlyses. Men Norge er jo verdens fineste land, og i år ble det ferie i Kristiansand. Der fikk jeg gleden av å delta på en lokal quiz på Cafe Generalen i Ravnedalen – det var en helt spesiell opplevelse, som jeg anbefaler på det varmeste.

Av andre kulturopplevelser må jeg også nevne feiringen av min datters 18 års dag på BARE restaurant i Bergen – en flott restaurant med den ene kulinariske rett etter den andre. Sjelden har jeg hatt det så bra som den kvelden.

– Notert, skulle jeg være i traktene. Stortingsflertallet skrotet Domstolkommisjonens opprinnelige forslag om å legge ned to tredeler av tingrettene, og beholder samtlige rettssteder i større rettskretser. Hva syns du om løsningen?

Jeg er generelt motstander av innsparinger i rettspleien. Og dette forslaget oppfatter jeg som et forsøk på innsparing. Forslaget om å legge ned 2/3 av tingrettene ville tatt bort den menige manns mulighet til å i kunne få løst sine saker lokalt – hvor lokal kunnskap kunne gått tapt i saker. Videre er det ikke utenkelig at det ville medført økte kostnader i form av reise og opphold i saker samt at det også kunne rammet lokale advokaters mulighet til å ta inn saker.

Hvis du ikke skulle vært jurist, hvilket yrke ville du helst hatt? 

Da jeg var ung ville jeg bli grafisk designer, men ble rådet til å ikke gå den veien da eldre krefter spådde dette til å bli «en usikker fremtid». I dag vet vi at det ikke ble slik. Men dersom jeg skulle gjort noe helt annet i dag, som ikke krever et nytt utdanningsløp, da ville jeg arbeidet med vinimport.

– Vinimport, du! Den var ny for denne spalten. Rett24 er også positivt innstilt til import av vin. Men er det noen du har lært særlig mye av i din karriere?

Uten tvil, advokat Thomas Randby.

– Hva er din yndlingsparagraf?

Jeg ville jo her helst ha svart straffeprosessloven i sin helhet – men siden spørsmålet kun åpner for et svar blir det strpl § 119 om taushetsplikt for visse yrkesgrupper.

– Hvem vil du sende en særlig julehilsen til?

Jeg vil sende en særlig julehilsen til advokat Christian Flemmen Johansen – uten ham hadde andre halvår 2020 vært vanskelig å komme gjennom!