Rett24s julestafett stiller jurister som på ymse vis har vært aktuelle i året som gikk revolverspørsmål om fag og fjas. Cathrine Hambro har stått i spissen for saksøkerne i årets største sak i Høyesterett: Plenumsaken i det såkalte klimasøksmålet, som ble avgjort like før juleferien. Hambro er partner i Wahl-Larsen Advokatfirma i Oslo.
– Hvis du skal trekke frem én sak du jobbet med i 2020 – hvilken vil du nevne og hvorfor?
– Det er saken med egennavn som må nevnes – «Klimasaken» - om tolking og bruk av Grunnlovens § 112, som ble prosedert for Høyesterett i plenum i syv dager i november. Jeg opplever nok ikke noe lignende igjen.
– Det er ikke mange saker i Høyesterett som få så bred oppmerksomhet. Hva var største opptur og nedtur med resultatet? Det gikk jo ikke helt veien for saksøkerne.
– Nyutnevnt dommer i USAs Høyesterett, Amy Cooney Barret, ga uttrykk for at hun ville «apply the law as written» ved tolkning av 230 år gamle amerikanske grunnloven – et klart uttrykk for respekt for den vedtatte lovteksten. Til sammenligning er § 112 nesten ny, og Høyesterett anstrenger seg for å komme bort fra ordlyden. Eksempelvis er betydningen av «etterslekten» eller «kommande slektar» ikke drøftet, mens kvalifiseringskravet «grovt ha sett til side» er innfortolket nokså fritt i avsnitt 412. Judge Amy har et godt poeng!
– Med den saken over – hvor mange timer jobber du i en normaluke, og hvor mye jobber du i romjulen?
– Høsten 2020 har vært spesiell, jeg har jobbet kontinuerlig, og vet ikke hvor mye jeg egentlig jobbet. På et tidspunkt registrerte jeg at barna mine hadde sluttet å si godnatt til meg. Det var litt sjokkerende. En normaluke på drøye 40 arbeidstimer er gunstig, men ikke et «must», og det er vanskelig å jevne ut variasjonene. I romjulen regner jeg med å svare kort på de e-postene som måtte dukke opp. Skigåing, matlaging og familiesamvær får prioritet.
– Kanskje greit å hvile litt etter den utladningen der. Hvilken kulturopplevelse var den beste du hadde i år?
– Covid-året 2020 har vært svært fattig på kulturopplevelser. Det er synd på kulturbransjen. Jeg må derfor utvide kulturbegrepet noe, og trekke frem vestlandsturen i sommer. Astruptunet i Jølster var sjarmerende, og maleriene mer innholdsrike enn jeg visste. Deretter gikk turen opp spektakulære Slogen i Sunnmørsalpene, sammen med mann, to barn og nabolagsvenner som dukket opp. Det var en laaaang tur opp fra Urke. Ålesund var neste stopp. Byen er med sin gjennomførte jugendstil en kulturopplevelse i seg selv. Jugendstilsenteret leverte både vakker arkitektur og interiørstil, og en multimediafremstilling om bybrannen i Ålesund i 1904; forutsetningen for byggingen av Jugendbyen - og en beretning om hvordan kriser kan skape nye muligheter.
– Som halvt ålesunder samtykker jeg iherdig. Jeg har faktisk en svidd, men hel, porselenskaffekopp hjemme, som oldefar fant i ruinene av sitt nedbrente hus etter bybrannen. Men mens vi snakker om distriktene – hva tenker du om løsningen på domstolreformen?
– Antall rettssteder opprettholdes, men antallet tingretter reduseres til ca. en tredjedel, samtidig som det ytes en tilleggsbevilling på kr 40 mill. Hvis det helt sentrale behovet for kvalitetssikring og -forbedring, samt modernisering av domstolenes arbeid ivaretas med denne løsningen, er kompromisset akseptabelt. Distriktspolitikk er viktig, men ivaretas etter min mening best ved en tilpasset næringspolitikk, og ved å sikre gode skoler i distriktene. FrPs slalåmkjøring i denne saken synes jeg er en stusselig måte å drive politikk på.
– Hvis du ikke skulle vært jurist, hvilket yrke ville du helst hatt?
– Jeg var i villrede om hva jeg skulle studere, og vurderte medisin. Første avdeling juss var en test som ledet til vitnemål på jussen. Så hvis jeg ikke hadde blitt jurist, ville jeg vært lege. Jeg kunne også studert naturvitenskaplige fag, og synes juss er på sitt beste når det konvergerer mot andre fag, enten det er naturvitenskap eller andre samfunnsfag.
– Hvem har du lært mest av i din karriere?
– Jeg lærte mye i mange år i Schjødt, fra 1994 og fremover. Jeg vil fremheve fordelen ved å jobbe med mange av de forskjellige advokatene som var toneangivende der i den perioden, heller enn en bestemt person fremfor andre. Det var svært lærerikt å jobbe med flinke advokater, som hadde hver sin temmelig forskjellige stil, samtidig som kvalitet i arbeidet var en fellesnevner alle fremhevet. Det ble fremholdt for unge advokater at den enkelte måtte finne sin egen «advokatstil», og at det var det eneste som ville fungere i lengden. I dag er nok skoleringen av unge advokater mer ensrettet.
– Føyer seg inn i rekken av ting som var bedre før! Hva er din yndlingsparagraf?
– Det er selvfølgelig miljøparagrafen – Grunnlovens § 112. Den har en vakker, meningsfylt ordlyd med en tydelig, indre logikk. Jeg skulle gjerne visst hvem som skrev den.
– Sant nok. Vi skal sannelig se om vi kan finne det ut. Hvem vil du sende en særlig julehilsen til?
– Alle de som covid-året har vært særlig tungt for. Og de mange juristvenner, kolleger og «juristbekjente» som har heiet på klimasaken, og gitt viktige innspill og oppmuntring. Det har vært en uvurderlig inspirasjon og støtte.
