Rett24s julestafett stiller jurister som på ymse vis har vært aktuelle i året som gikk revolverspørsmål om fag og fjas. Dagens deltaker har fra første febertilfelle vært tungt involvert i den jussfaglige diskusjonen om statens handlingsrom i arbeidet med pandemien. Professor Hans Petter Graver tok sin doktorgrad i 1986, og er for tiden preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.

– Hvis du skal trekke frem én sak du jobbet med i 2020 - hvilken vil du nevne og hvorfor?

– Det hadde vært nærliggende å trekke frem koronaen. Men viktigere, synes jeg, er at jeg har vært med på å danne en forskergruppe som sammen har utarbeidet en søknad om rettens autonomi til forskningsrådets utlysning av sentre for fremragende forskning. Vi står overfor en grunnleggende omlegging av samfunn, økonomi, politisk system og kultur på grunn av forhold som klimaendring, internasjonale konflikter, frykt for ekstremisme og terror, pandemier og økende spenninger mellom nasjonale og internasjonale institusjoner. Dette vil få betydning for fremtiden til det liberale samfunn, fremveksten av illiberale stater og rettsliggjøring, og vil innebære grunnleggende utfordringer for rettsstaten. Vi ønsker å skape en spydspiss i den internasjonale forskningsfronten gjennom å se på forskjellige betydninger av rettens uavhengighet.

– Store spørsmål! Hvor mange timer jobber du i en normaluke, og hvor mye jobber du i romjulen?

– Det varierer veldig. Noen uker er ganske normale, i andre, hvis jeg er i drivet på en artikkel eller bok, kan det bli ganske mange timer. I romjulen vil jeg prøve å gjøre minst mulig, men jeg har sensuroppgaver som jeg må gjøre ferdig i løpet av julen. Det er en ganske vanlig aktivitet på den tiden for oss som jobber på universitetet.

– Hvilken kulturopplevelse var den beste du hadde i år? Om du rakk noen, oppi all pandemien?

– I år tror jeg det må være en leseopplevelse. Agota Kristofs trilogi om tvillingene Luca og Klaus har mange lag av betydning og var en stor opplevelse synes jeg.

– Stortingsflertallet skrotet Domstolkommisjonens opprinnelige forslag om å legge ned to tredeler av tingrettene, og beholder samtlige rettssteder i større rettskretser. Hva syns du om løsningen?

– Jeg synes det er synd denne prosessen kom etter politireformen og kommunereformen. Jeg tror motstanden hadde vært mye mindre hadde det ikke vært for de dårlige erfaringene mange har med disse sentraliseringene. De utfordringene domstolene står overfor, i det komplekse rettskildebildet vi etterhvert har fått, sammen med mange dype forandringer på mange plan, skaper behov for bredere kompetanse hos dommere. En måte å få dette til på, er en viss spesialisering, noe som er vanskelig i veldig små domstoler. Samtidig skaper større enheter utfordringer for den enkelte dommers uavhengighet og selvstendighet.

– Hvis du ikke skulle vært jurist, hvilket yrke ville du helst hatt?

– Det hadde vært kjempespennende å kunne være med på utgravingen av Gjellestadskipet.

– Hvem har du lært mest av i din karriere?

– Min kone og mine døtre. De har lært meg at det viktigste i livet ikke er jobb. Skal samfunnet bli bedre er det viktigste å ta godt vare på barn.

– Hva er din yndlingsparagraf?

Forvaltningslovens § 16. Det grunnleggende i jussen er at begge sider skal høres.

– Hvem vil du sende en særlig julehilsen til?

– Til studentene. De har ofret veldig mye i år for andres skyld.