Julestafetten: Jon Wessel-Aas

Rett24s julestafett stiller jurister som på ymse vis har vært aktuelle i året som gikk revolverspørsmål om fag og fjas. Dagens etappe tas av mannen som i vår overtok som talsmann for medlemmene i Advokatforeningen.

– Hvis du skal trekke frem én sak du jobbet med i 2020 – hvilken vil du nevne og hvorfor?

– Den taushetsplikten som stadig er under angrep, men som er en grunnleggende forutsetning for borgernes tilgang til rettshjelp, legger jo også en begrensning på hva en advokat kan svare på slike spørsmål. Av saker som kan nevnes, fordi de begge er offentlige, vil jeg trekke frem to verserende saker. Begge dreier seg om ytringsfrihetens, herunder pressefrihetens, grenser i saker om tradisjonelt mer tabubelagte temaer. Begge dreier seg om temaet seksuelle overgrep. Den ene er en av de første sakene i kjølvannet av #metoo-kampanjen som får et rettslig etterspill i Norge. Der representerer jeg det norske forlaget Memo Forlag, som tidligere i år utga svenske Cissi Wallins selvbiografi. Der beskriver hun både hva hun opplevde som ung kvinne i et nattlig møte med en eldre kulturpersonlighet, og selve prosessen etter at hun gikk offentlig ut med historien som ledd i #metookampanjen og selv ble straffeforfulgt i Sverige for dette. Den aktuelle mannen har saksøkt både henne og forlaget med krav om erstatning for ærekrenkelser. Den saken vil behandles i tingretten i løpet av 2021. Den andre saken dreier seg om at Dagbladet i kontekst av utfordringene forbundet med å avdekke, etterforske og iretteføre saker om overgrep mot barn, publiserte en reportasje der en nå voksen kvinne fortalte om sin historie og opplevelse av hvordan saken er blitt håndtert av det offentlige. Den påståtte overgriperen var anonymisert i reportasjen, men fordi kvinnen fikk stå frem med full identitet, ville de som kjente saken fra før kunne forstå hvem det var snakk om. Han saksøkte både Dagbladet og avisens kilde, kvinnen, med krav om erstatning for ærekrenkelser. Tingretten frifant begge, men mannen har anket. Begge saker har sine særegenheter, men et fellestrekk er at de utfordrer samfunnets – og dermed på dette rettsfeltet også jusens – syn på hvordan slike temaer kan diskuteres offentlig i vår tid.

– Det hørtes jo travelt ut. Hvor mange timer jobber du i en normaluke?

– Etter at jeg i vår ble valgt som leder i Advokatforeningen, et verv som i seg selv innebærer i alle fall en tredjedels årsverk i tillegg til fulltids advokatvirksomhet i Lund & Co, har jeg i grunnen sluttet å telle. Det har jeg ikke tid til. Det går litt i ett i hverdagene, og min løsning på det er å prøve å heller ta helt fri minst én av helgedagene hver uke og å uansett ha minst to gode turer i marka. I romjulen skal jeg prøve å være mest mulig som fireåringen i Prøysens sang.

– Apropos Prøysen. Hvilken kulturopplevelse var den beste du hadde i år?

– Akkurat det spørsmålet treffer jo et av mange såre punkter i et år som dette, der deler av kultursektoren er hardt rammet. Det har blitt et fattigere år med hensyn til kulturopplevelser, men den digitale verden har til en viss grad kompensert for det, og jeg gleder meg blant annet til å oppleve strømming av Bugge Wesseltofts julekonsert, som jeg har kjøpt tilgang til.

– Noe helt annet: Stortingsflertallet skrotet Domstolkommisjonens opprinnelige forslag om å legge ned to tredeler av tingrettene, og beholder samtlige rettssteder i større rettskretser. Hva syns du om løsningen?

– Mitt generelle syn er at det er nødvendig med en strukturendring her, men at hvordan den skal gjennomføres i detalj i de enkelte delene av landet, nok bør holde åpent for en viss individuell vurdering. Vi er ikke et homogent land når det gjelder forholdet mellom infrastruktur og andre levevilkår. 

– Så diplomatisk snakket du sjelden før du ble foreningsleder! Men hvis du ikke var jurist, da, hvilket yrke ville du helst hatt?

– For å si det sånn, om mitt yrke skulle være avhengig av hva hodet mitt duger til, tror jeg ikke at jeg vil være noe bedre egnet til noe annet enn til jus. Skulle jeg ha levd av hendene mine, er jeg ifølge mine nærmeste over gjennomsnittlig god til å massere - og det er noe jeg ofte gjør i ren distraksjon. Så der har jeg kanskje en «fall back»?

– Hvem har du lært mest av i din karriere?

– Da jeg var yngre ville jeg sikkert ha svart «ingen» – noe som ville ha vært mest betegnende for mine egne mangler. Med alderen har jeg – heldigvis – skjønt at jeg både har lært og fortsatt lærer mye av alle rundt meg. Det er ingen enkeltperson som kan trekkes frem. Men noe jeg har reflektert mye over med alderen er hvordan man kan kombinere å være advokat, der man opererer i et landskap der man ofte er i et slags «krigsberedskap», med både som advokat og ikke minst som privatperson å være et ydmykt og lyttende medmenneske. Jeg kunne ha nevnt noe forbilder i den sammenheng, men til syvende og sist er det min egen kone og våre etterhvert voksne barn som har vært de viktigste og beste veilederne og samtalepartene på det feltet. Vi har hatt og har gode diskusjoner om slikt. Ikke bare når jeg har fått høre at jeg må jekke meg ned, men også mer generelt; om hva som gjør oss til hele, anstendige mennesker. 

– Hva er din yndlingsparagraf?

– Her jukser jeg litt, og svarer ved å henvise til bare en del av en paragraf. Da blir det Grunnloven § 2 annet punktum: «Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» 

– Og hvem får en særlig julehilsen

– I år vil jeg sende en særlig julehilsen til alle mine gode kolleger som på fritiden nedlegger en betydelig, frivillig innsats som tillitsvalgte i Advokatforeningen - og til den samme foreningens ytterst kompetente og hardtarbeidende sekretariat. I 2020 har de tilsammen gjort en ekstraordinær innsats, både med hensyn til å bistå medlemmer som selv ble rammet av konsekvensene av pandemien og med hensyn til å muliggjøre at Advokatforeningen har kunne være en viktig stemme i høringsprosesser og offentlig debatt om unntakslovgivning som dels har satt rettsstaten på prøve.