Hanne Skartveit er gjennom mer enn 30 år kjent som journalist, redaktør og kommentator i VG. Det mange kanskje ikke vet, er hun i 20 av disse årene også har vært utdannet jurist, etter hun tidlig på 2000-tallet tok en liten pause for å fullføre studiene.
– Hva var den mest krevende saken du jobbet med i 2024, og hva lærte du av den?
– Krigen i Midtøsten. Jeg fikk – igjen – bekreftet at dette skaper mye engasjement og sterke følelser.
– Du får diktatorisk makt til å beslutte én lovendring. Hva velger du?
– Har grublet - kommer ikke på noen. Litt fantasiløst, vet det.
– Du har vært journalist hele livet, men har også tatt jussen. Hvordan hadde det seg? Og var det verdt det, synes du?
– Det var tilfeldig at jeg gjorde meg ferdig, egentlig. Jeg var halvveis på gamle tredjeavdeling da jeg fikk sommerjobb som journalist i 1990. Jeg fortsatte som journalist, men da jeg var hjemme i mammaperm med barn nummer to, begynte jeg å kikke på jussbøkene til lillebroren min. Det var brått mye mer spennende enn forrige gang, jeg kjøpte bøker og begynte å lese. Tok 15 måneders ekstra permisjon og fullførte jussen i 2001. Det har så absolutt vært verdt det. Bruker nok mye av tankesettet i jobben i VG – og bruker også selve faget der det er relevant. Og det har alltid vært fint å ha vissheten om at jeg har jussen i baklomma hvis jeg vil gjøre noe annet.
– Det har i år vært mye snakk om det voldsomme arbeidspresset for unge ambisiøse i de største advokatfirmaene i år. Synes du dette virker som noe det må slås ned på? Eller heller du mer mot at det er frivillig å gå akkurat den karriereveien?
– Arbeidspresset i advokatbransjen ser helt vilt ut. Tror det er mye ukultur. Min erfaring fra pressen (der det også kreves stor arbeidsinnsats) er at det ofte er de som har det travelt med å rekke hjem i tide, som er de mest produktive. Selvsagt er det frivillig å gå den karriereveien. Men jeg tror de store firmaene som opererer på denne måten, går glipp av mange flinke folk fordi de teller timer til fakturaen fremfor innhold i timene.
– Hvor mye jobbet du selv i starten av karrieren?
– Jeg har alltid jobbet mye. Særlig de første årene, før jeg fikk familie, gikk det døgnet rundt. Og mye Tostrup og sosialt liv om kveldene. Gøy, men ikke helt bærekraftig. Tror det er sunnere journalistliv for de fleste i dag.
– Da jeg var ung vikar jobbet jeg stort sett kontinuerlig, unntatt når jeg sov. Ville ikke hatt det annerledes, det må jeg bare ærlig innrømme. Men om man først skulle slappet av – har du en bokanbefaling?
– Leste nylig opp igjen en bok jeg leste for flere tiår siden, «Skammen» av Bergljot Hobæk Haff. Den gjorde dypt inntrykk på meg første gang jeg leste den. Det gjør den fortsatt.
– Hvis du skulle brukt jussutdannelsen din som yrke – hva ville du jobbet med?
– Jeg begynte på jussen fordi jeg ville bli forsvarsadvokat. Tror fortsatt jeg ville valgt det hvis jeg skulle gjøre noe annet enn i dag.
– Hvem har du lært mest av i din karriere?
– Min forgjenger i VG, Olav Versto.
– Han var noe utenom det vanlige, har jeg skjønt. Møtte ham dessverre aldri. Hvilken tradisjon er viktigst for deg i julen?
– Julemiddagen, når vi alle samles rundt bordet og julen ringes inn. Og – når vi før jul baker sirupssnipper etter min mormors og mors gamle oppskrift. Den lukten... Da kan julen komme.
– Nydelig. God romjul!
