Dagens etappe i julestafetten tas av sorenskriveren i Tromsø gjennom de siste 11 årene, som i vår ble utnevnt til ny leder av Innstillingsrådet for dommere.

– Gratulerer med spennende verv! Hva ble den mest krevende saken du jobbet med i 2024?

Annonse

Ledig vikariat for jurist med interesse for fornybar energi

– Det var en foreldretvist med vanskelige avveininger, som var knyttet til bosted og kulturell tilhørighet, og valget mellom oppvekst i ulike kulturer. Jeg ble minnet om at det er viktig å ikke være skråsikker, at det er mange måter å vokse opp på, og at det ikke er så lett for oss å si hva som vil gi det beste livet.

– Men her skal du få være skråsikker: Du får diktatorisk makt å beslutte én lovendring. Hva blir det?

– Vanskelig spørsmål. Jeg er ikke så bekymret for lovene i Norge, men det er kanskje behov for litt flere alternativer i verktøykassa for internasjonale domstoler, som i disse tider forsøker å håndheve folkeretten og ansvarliggjøre krigsforbrytere.

– Hvordan havnet du i domstolene? Var det planlagt eller mer tilfeldig?

– Det var i utgangspunktet svært lite planlagt å søke jobb i domstolen. Det var ganske tilfeldig at jeg ble oppmerksom på stillingen som dommerfullmektig i Tromsø i 1994 – gjennom en bekjent i tingretten. Deretter så jeg meg aldri tilbake. Jeg skjønte fort at det skal mye til å finne en mer interessant jobb der ute enn å være dommer. Jeg ble deretter tingrettsdommer, nestleder og til slutt sorenskriver i 2013. Jeg har alltid vært engasjert i arbeidsplassen ut over det faglige, så det ble en naturlig prosess for meg å søke lederansvar. Jeg synes det er spennende, hyggelig og utviklende å være leder i domstolen, ikke minst fordi jeg har en veldig bra gjeng i Nord-Troms og Senja.

– Det har i år vært mye snakk om det voldsomme arbeidspresset for unge ambisiøse i de største advokatfirmaene i år. Synes du dette virker som noe det må slås ned på? Eller heller du mer mot at det er frivillig å gå akkurat den karriereveien?

– Jeg heller nok mer til at det er et valg man tar, så da får man stå i det. Men som arbeidsgiver ville jeg ha tenkt at det lønner seg å gi de ansatte levelige arbeidsvilkår.

– Hvor mye jobbet du selv i starten av karrieren?

– Mye. Det var store restanser, lite opplæring, og en kultur for å bli kastet på dypt vann, da jeg ble dommerfullmektig i 1994.

– Lønnsutviklingen er i hvert fall hakket brattere for hardtarbeidende unge advokater enn for hardtarbeidende unge dommere. Har du en bok du kan anbefale å lese?

– Ja, jeg kan anbefale den jeg leser akkurat nå. Det er «Vi er brødrene Eikemo» av Marit Eikemo. Den handler om oppveksten i et industrisamfunn på Vestlandet. Det er gjenkjennbart for meg, siden jeg selv vokste opp i utkanten av et slikt samfunn. Under høye fjell, kraftutbygging og industri, i Sunndal kommune på Nordmøre. Boka er skrevet på fortreffelig nynorsk, og som det står i introen: «Boka er ein sørgesong og ei kjærleikshistorie om alt som går tapt, om det som formar oss, og om krafta som held oss i live» .

– Takker! Upløyd mark for meg, både geografisk og litterært. Hvis du ikke skulle vært jurist, hvilken utdannelse ville du helst valgt?

– Jeg er interessert i menneskesinnets irrganger, forskning og medisin, så ville jeg nok ha valgt pyskologi eller medisin.

– Noen du føler du særlig har lært av i karrieren?

– Det er mange jeg har lært mye av, ikke minst mine kollegaer i domstolene. Hvis jeg skal velge en person, velger jeg sjefen jeg hadde før jeg ble dommerfullmektig. Det var studiedirektør Ingrid Bergslid Salvesen ved Universitetet i Tromsø. Hun gikk dessverre bort for mange år siden. Hun var også fra Nordmøre, og hadde en herlig miks av raushet, humor og styrke og et tydelig og strategisk lederskap. Jeg tror ikke hun hadde gått på mange lederkurs, hun hadde det i seg på en naturlig måte. Det var fascinerende og lærerikt å jobbe under en slik leder.

– Hvilken tradisjon er viktigst for deg i julen?

– Det må være å få de utflyttede sønnene mine i hus, og se på at de pynter juletreet lille julaften med samme humor og glede hvert år.

– Et privilegium. Godt nytt år!