Erstatningssøksmål mot advokater har vært en gjenganger i norske domstoler den siste tiden. Nylig ble Arntzen de Besche dømt til å betale 100 millioner kroner til Polaris Media, for rådgivningen i forbindelse med salget av aksjer i Finn. I sommer ble DLA Piper dømt til å betale 8,6 millioner for rådgivningen ved en selskapstransaksjon, og i fjor vår ble Kluge dømt til å betale 75 millioner etter rådgivning i forbindelse med en leasingavtale av helikoptre.

Også Grette har vært saksøkt, men ble i Oslo tingrett i juni frikjent for et krav på over 30 millioner i forbindelse med en entreprenøravtale i Deichman-prosjektet i Bjørvika. I fjor høst ble også Schjødt frikjent for et erstatningskrav.

Kluge dømt igjen

Nå er det igjen Kluge som er blitt møtt med søksmål fra en tidligere klient. Etter å ha blir frikjent i tingretten, kom Borgarting lagmannsrett før helgen til motsatt resultat: Retten mener Kluges advokat på saken var uaktsom i forbindelse med inngåelsen av en avtale om salg av et signalbygg i Sandnes sentrum i 2017, der Kluge representerte utbygger, Det Stavangerske Investeringsselskap AS (DSI). DSI hadde kalkulert med at merverdiavgiften som ble betalt under byggingen skulle kunne tilbakeføres dersom bygget senere ble leiet ut til en leietaker som var avgiftsregistrert. Selskapet hadde ingen annen virksomhet, og fikk derfor ellers ikke fradrag MVA.

Dette sto det imidlertid ingenting om i salgsavtalen, og da kjøperen fikk leietakere, så de ingen grunn til å sende mva-fradraget videre til utbygger. Lagmannsretten skriver:

«At en potensiell økonomisk oppside ved transaksjonen tilfalt kjøper, og ikke DSI – fordi den ikke var regulert i kjøpekontrakten – fremstår som nettopp den type risiko (DSI) ville forsikre seg mot ved å engasjere og betale en juridisk spesialist til å bistå med avtaleinngåelsen.»

Kluge anførte at utbyggeren selv var å laste, ettersom poenget med merverdiavgiften faktisk var blitt tatt opp av advokaten fra Kluge. Retten mener imidlertid at klienten ikke ble varslet tydelig nok, og kommer deretter, etter en «helhetsvurdering», til at rådgivningen var i strid med profesjonsnormen for advokater, slik at det foreligger ansvarsgrunnlag. Kluge går dermed på sin andre erstatningsdom i lagmannsretten på halvannet år. Denne forrige ble anket til Høyesterett, men ikke sluppet inn. Managing partner Bjørnar Alterskjær vurdere å anke denne gangen også.

– Vi registrerer at Borgarting har en annen oppfatning enn tingretten av hvem som bør lastes for tapet. Tingretten kom som kjent til at utbygger selv var nærmest til å bære tapet, som knytter seg til at tilbakeføring av MVA ikke ble regulert i avtalen mellom kjøper og selger. Vi vil foreta en grundig gjennomgang av dommen de nærmeste dagene, og vurdere om det er grunnlag for å anke, sier Alterskjær.

Ønsker Høyesterett

Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, mener den høye frekvensen av erstatningssøksmål mot advokater tilsier en klargjøring av profesjonsnormen fra Høyesterett.

– Det ser vel ut til at sist Høyesterett behandlet en sak om advokaters profesjonsansvar, der selve ansvarsnormen var tema, var i 2014. Siden den gang har vi hatt en rekke avgjørelser om profesjonsansvaret fra lagmannsrettene som siste instans. I lys av dette – og av at dette er et ansvar der det er viktig både for advokatene og klientene at ansvarsnormen er så forutsigbar som mulig – kan det være på tide at Høyesterett igjen fremmer en anke i en slik sak til behandling, sier Wessel-Aas.

Les dommen her