Anti-hvitvaskings- og terrorfinansieringsarbeid gjennom dialog og tydelige forventninger

Kjersti T. Trøbråten, Henriette F. Stenbeck og Carine Lindman-Johannesen har jobbet med hvitvaskingsregelverket i en årrekke. De to førstnevnte jobber i Advokatfirmaet Wiersholm, og Lindman-Johannesen er i ZTL Payment Solution. Samlet har de tre juristene mange års erfaring fra rapporteringspliktige foretak, advokatbransjen og Finanstilsynet. De skriver nå lovkommentar til hvitvaskingsloven for Karnov Group Norway.

Annonse fra

Hvitvaskingsregelverket kom i ny drakt i 2018. Flere av pliktene er videreføring av gammelt regelverk, men regelverket inneholder mye nytt og enkelte av de gamle pliktene er justert. Formålet med hvitvaskingsloven er fremdeles å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Tiltakene som angis i loven skal være med på å gjøre det vanskeligere å utnytte det finansielle systemet til hvitvaskings- og terrorfinansieringsformål.

Hvem som anses som rapporteringspliktige foretak, har blitt utvidet i det nye regelverket. Advokatene synes kretsen av rapporteringspliktige foretak er fornuftig.

– De rapporteringspliktige foretakene har til felles at de driver virksomheter som kan misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering. Virksomhetene er selv nærmest til å gjennomføre tiltak som gjør at mulighetene for misbruk blir begrenset. Derfor er det fornuftig og hensiktsmessig at disse virksomhetene pålegges plikter for å redusere risikoen for at de blir misbrukt for hvitvaskings- og terrorfinansieringsformål.

Det handler dels om at slike virksomheter ofte sitter nær pengestrømmene og dermed har gode forutsetninger for å avdekke hvitvasking eller terrorfinansiering, og dels at det å regulere disse virksomhetene bidrar til å gjøre det vanskeligere å integrere illegale midler inn i legal økonomi, og for kanalisering av terrorfinansiering, forklarer Stenbeck.

Advokatene påpeker at man ikke må glemme at pliktene i hvitvaskingsregelverket er omfattende og krevende å gjennomføre i praksis, og ikke minst ofte svært kostbare.

– Dette dreier seg jo i bunn og grunn om at oppgaver som gjelder avdekking av kriminell virksomhet er «delegert» til de rapporteringspliktige, og de rapporteringspliktige må også ta kostnadene selv. Mange rapporteringspliktige opplever nok at myndighetene har forventninger til regeletterlevelse som kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Sanksjoner overfor rapporteringspliktige ser ut til å bli mer vanlig. Samtidig opplever de rapporteringspliktige at rapporter over mistenkelige transaksjoner i liten grad følges opp. Det skapes et inntrykk av at dørvokterne – altså de rapporteringspliktige, og ikke de som overtrer forbudet mot hvitvasking – blir fokuset for håndhevingen på dette området, forteller Trøbråten.

Lindman-Johannesen fortsetter:
– Når myndighetene nå har hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på regelverket, er det desto viktigere at myndighetene har et bevisst forhold til hva de forventer og at de formidler dette på en tydelig måte. I tillegg er det viktig at de er lydhøre for de rapporteringspliktiges erfaringer når det gjelder deres praktisering av regelverket og hva som oppleves som særlig vanskelig å gjennomføre i praksis. Dialog mellom myndighetene og de rapporteringspliktige er etter vår vurdering avgjørende for en effektiv bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering gjennom hvitvaskingsregelverket. Det er i alles interesse, konkluderer de med.

Advokatene er godt i gang med å skrive kommentarer til bestemmelsene i hvitvaskingsloven og ser frem til lanseringen av Karnovs lovkommentarer på Lovdata.

Bli kjent med andre Karnov-forfattere:

linkedin-small.png

Karnov Group Norway har inngått en unik samarbeidsavtale med Lovdata om å utvikle et digitalt oppslagsverk for juridisk litteratur, direkte integrert i Lovdatas plattform. Lansering av den digitale tjenesten, med blant annet kommentarer til de største og mest brukte lovene, forventes å skje i andre halvdel av 2021.

Les også

Høyesterett skjerper kravet til begrunnelser for tvangsinleggelse

  • Fredrik Holth
  • Nikolai K. Winge

Kommentar

Sivilombudets kontroll i miljøsaker bør intensiveres

Ola Elvestuen (V) krever utvidet gransking av politiet

Fikk sparken etter journalsnoking – får saken opp i Høyesterett

Fengselskilde for britiske tabloider tapte i Strasbourg

Mann tiltalt i Sverige for massehenrettelser i Iran i 1988