Rett24s tradisjonsrike julestafett går daglig frem til nyttårsaften, og stiller aktuelle jurister revolverspørsmål om fag og fjas. I dag møter vi Arnfinn Bårdsen, som straks pakker kofferten og setter kursen mot Frankrike. Der vil han de neste ni årene være Norges mann i Den europeiske menneskerettsdomstolen.
– Hvis du skal trekke frem én sak du jobbet med i 2018 – hvilken vil du nevne og hvorfor?
– Jeg kunne da ha nevnt Nesseby-saken fra i vinter, hvor Høyesterett var satt i plenum for å ta stilling til viktige ressursforvaltningsspørsmål i tilknytning til finnmarksloven. Eller jeg kunne ha vært fristet til å trekke frem Gassled-saken fra like før sommeren, hvor jeg var førstvoterende. Vi som satt i dommerpanelet fikk lære mye om utviklingen av norsk olje- og gassvirksomhet, fremfor alt om de regulatoriske ordningene. Det var interessant å vurdere disse opp mot overordnede forvaltningsmessige og traktatrettslige rammer. Men når jeg skal velge én sak, blir det nok likevel pasientskadesaken fra i høst, om en mors psykiske skade som følge av å miste sønnen etter feilbehandling på et sykehus. Denne saken viser godt hvordan de lange og prinsipielle erstatningsrettslige linjene som Høyesterett over tid har etablert, også må tilpasses og utvikles av Høyesterett – i lys av ny innsikt, nye holdninger og alminnelig menneskelig erfaring. Å få skrive denne dommen var et sant privilegium, som ikke ble mindre av at det også var min siste førstvotering før jeg nå tiltrer som dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol.
– Ullevål-dommen. Det var sus over den. Dere spretter fra det ene digre temaet til det andre, på vilt forskjellige områder. Omtrent som Rett24! Bare at dere er 19, så litt enklere for dere, opplagt. Hvor mange timer jobber du i en normaluke, og hvor mye jobber du i romjulen?
– Ettersom jeg verken har noen regulert arbeidstid eller fakturerer timer, vet jeg sant å si ikke hvor mye jeg arbeider. Men jeg leser eller skriver gjerne hjemme om kveldene, og iallfall noen timer hver helg. Så fra 50 timer i uken og oppover, det er vel en slags normal. Men når jeg har ferie – slik jeg har nå i hele julen – da tar jeg vanligvis totalt fri.
– Hvilken bok var den beste du leste i år?
– Det må nok være den britiske folkerettsjuristen Phillippe Sands strålende bok fra 2016, med tittelen «East West Street – On the Origins of Genocide and Crimes Against Humanity». Tittelen og emnet er kanskje litt nedslående. Men dette er en inspirerende og personlig historisk-juridisk mysteriefortelling i særklasse, som jeg var så heldig å få anbefalt av min kollega Arne Ringnes.
– Du er NØDT til å sette ytterligere ett navn på søkerlisten til de ledige stillingene i Høyesterett. Hvem velger du?
– Jeg beklager. Dette bør jeg nok ikke gå inn på.
– Akk, det er så mye man ikke bør, men som er gøy likevel. Ikke minst i matveien – hva spiser du på julaften?
– Tradisjonell vestlandsmat: Røkt pinnekjøtt med kålrabistappe og rørte tyttebær. Dette er en klassiker som jeg bare spiser på julaften. Med en sterk følelse av høytid.
– Og hva drikker du til?
– Det bør være et godt juleøl og iskald akevitt. I år blir det forresten akevitt fra min kones fødested, Åsgårdstrand. Jeg var så heldig å få den flasken av professor Finn Arnesen, da vi besøkte ham der i fjor sommer.
– Hva skulle du ønske du var flinkere til i arbeidshverdagen?
– Å snakke og skrive fransk!
– Quel est votre paragraphe préféré?
– Jeg vil da fremheve Grunnloven § 89 om domstolenes plikt og rett til å sette til side eller tolke innskrenkende andre offentlige myndigheters vedtak, så langt disse måtte vise seg å være uforenlige med Grunnloven selv. Vi fikk denne bestemmelsen så sent som i 2015. Men innholdet går tilbake til 1860-årene, i form av konstitusjonell sedvanerett – etablert av en fremsynt Høyesterett. Ved å kodifisere denne konstitusjonelle sedvaneretten i 2015, ga Stortinget fornyet demokratisk legitimitet til ordningen. Paragraf 89 skinner også godt i lyset av § 88 om at Høyesterett dømmer i siste instans, og § 2 om at Grunnlovens formål er å sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
– Hvem vil du sende en særlig julehilsen til?
– Ettersom jeg nå skal bo og arbeide i Strasbourg i ni år, vil jeg gjerne bruke anledningen til å hilse god jul og godt nytt år til alle i Norges Høyesterett – til dommerne, administrasjonen, saksbehandlerne og utredere. Jeg vil sende en spesiell hilsen til direktør Gunnar Bergby, og takke ham for samarbeid og vennskap i de 11 årene som har gått siden jeg ble utnevnt som høyesterettsdommer.
