Rett24s tradisjonsrike julestafett går daglig frem til nyttårsaften, og stiller aktuelle jurister revolverspørsmål om fag og fjas. Professor Moltumyr Høgberg skapte en aldri så liten krenkelsesbonansa i vår, da hun under oppstarten av en forelesning hudflettet late jussstudenter som sitter på diskusjonsforumet Jodel og sutrer over at professorene ikke er pedagogiske nok. «Universitetene er ikke skoler, professorene er ikke lærere», sa Høgberg.

– Hvis du skal trekke frem én sak du jobbet med i 2018 – hvilken vil du nevne og hvorfor?

– Det er vel vanskelig å komme utenom Jodel-saken fra i våres, selv om det ikke akkurat kan sies å være en sak jeg «jobbet med». Jeg var helt uforberedt på at en tre minutters innledning til en forelesning i Misjonssalen om rettsstat, studenters samfunnsansvar, anonym jodling og litt pedagogikk – eller mangel på sådan skulle få så mye medieoppmerksomhet. Egentlig trodde jeg at de fleste studenter ville være nokså likegyldige eller himle med øynene slik min generasjon ville gjort. I de ukene det blåste som verst lærte jeg mye om meg selv, fakultetet, jusstudenter og medier. Særlig brakte Jodel-saken meg gledelig og overraskende nok nærmere mange av studentene, også flere av dem som ikke var enige med meg.

– Jeg kan heller liksom ikke helt se for meg at vi ville vært særlig interessert i hva en professor mente om oss, den gang vi var studenter. Interessant fenomen. Og neppe helt professorhverdag? Hvor mange timer jobber du normalt, da? Og hvor mye jobber du i romjulen?

– En normal arbeidsuke er nok på om lag 50 timer, men varierer en del fra uke til uke. Denne romjulen har jeg heldigvis ikke eksamensoppgaver å rette, så nå håper jeg å få mye fri. Jeg regner likevel med at det blir 1015 timer med jobb for å komme ajour med ting som har ligget alt for lenge på pulten, i påvente av roligere tider.

– Om jeg tvinger deg til å sette ytterligere ett navn på søkerlisten til de ledige stillingene i Høyesterett, hvem velger du?

– Oj, jeg ville satt Are Stenvik på listen, men nå har han klart å sette seg selv på den. Skulle jeg foreslå en person som ikke har søkt, må det bli en kvinne, hun heter Ragna Aarli, og er professor i Bergen.

– Hvilken bok var den beste du leste i år?

 Vel, den var litt pinlig. I 2018 har dagene løpt fra meg og jeg har ikke klart å fullføre en eneste roman. Men jeg har lest desto flere aviser på nett, bl.a. oppdaget Rett24!

– Hah! Aldri så galt, etc. Jeg kan avsløre at Rett24 er grunnen til at jeg nesten ikke har fått lest noe i år jeg heller. I perioder knapt spist heller, faktisk. Ikke bærekraftig. I 2019 går jeg for mer mat og flere bøker! Men julaften, hva spiser du da?

– Hehe. Jeg er gift med en skap-gourmet-kokk, så vi spiser både lutefisk, svineribbe og pinnekjøtt! Her lever Ole Brumm-ånden i beste velgående. 

– Hjemme, borte, uavgjort – helgardering kan ikke slå feil. Hva skulle du ønske du var flinkere til i arbeidshverdagen?

– Jeg skulle ønske jeg kunne lære meg kunsten å la innkomne e-poster bli sittende på venteværelset – i hvert fall i noen dager, slik at jeg får mer sammenhengende skrivetid.

– Hva er din yndlingsparagraf?

– Det må nok bli barneparagrafen i Grunnloven § 104. Som utvalgssekretær for Lønning-utvalget, brukte jeg mye tid på å skrive ut formuleringene til de nye menneskerettighetsparagrafene i Grunnloven, men barneparagrafen ble en baby. Det var en morsom oppgave å trekke ut essensen av Barnekonvensjonen og formulere den inn i en eneste grunnlovsparagraf. I tillegg til at den er rettslig viktig, symboliserer paragrafen en takk fra Stortinget til alle norske barn som gjennom 200 år har bidratt til stabilitet og demokrati ved å holde Grunnloven i hevd gjennom 17. mai-feiringene.

– Hvem vil du sende en særlig julehilsen til?

– Min særlige julehilsen går til alle som sliter med ensomhet og depresjon. Del en klem i år!