Rett24s julestafett går hver dag gjennom julen, og stiller aktuelle jurister revolverspørsmål om fag og fjas. Dagens deltaker har på vegne av journaliststanden engasjert seg i en rekke lovprosesser i år, både når det gjelder sivilombudets kompetanse i innsynssaker, kildevern og e-tjenestelov, og departementets helomvending rundt arkivloven. Journalistlaget gikk også inn som partshjelp for VG i Høyesterett.

– Hva var den mest krevende saken du jobbet med i 2021, og hva lærte du av den?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har vært mange krevende saker dette året. Blant annet arbeidet med å styrke kildevernet, åpne rettspleien, modernisere arkivlovgivningen og behandle klagesaker som medlem i Miljøklagenemnda. Men det jeg nok har lært mest av, er arbeidet med det digitale aksjonærregisteret. Det gode utfallet her tror jeg i stor grad skyldes alliansebygging på tvers av de vanlige samarbeidsmønstrene.

– «Democracy Dies in Darkness», heter det i Washington Post. Pompøst, men det funker. Du får diktatorisk makt å beslutte én lovendring. Hva velger du?

– På verdensbasis ville jeg ha stanset regimer og statsledere som gjennom lovgivning ønsker å kontrollere den uavhengige journalistikken. På landsbasis ville jeg ha forhindret at den vedtatte etterretningstjenesteloven § 9-6, om behandling av opplysninger som kan identifisere journalisters anonyme kilder, trer i kraft.
Det er helt vanvittig at E-tjenestens beslutninger om å behandle fortrolig kommunikasjon, er foreslått lagt til sjefen for tjenesten.
Ordningen mangler fullstendig fravær av armlengdes avstand, og er lagt til et fagmiljø med lite kjennskap til kildevernets rekkevidde.
EMD krever at denne prøvingen skal utføres av domstolen, etter de svært strenge vilkårene som gjelder for vernet av anonyme kilder.   

– På verdensbasis ville du i hvert fall fått det travelt. Hvor mange timer jobber du i en normaluke, og hvor mye jobber du i romjulen?

– Alt for mye, jeg er alltid på. Men jeg har stor fleksibilitet, og den er gull verdt i forhold til sønnen min. I romjulen har jeg ferie, og krysser fingre for lange skiturer. Men etter nyttår starter arbeidet som medlem av et lovutvalg for helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon, og her er det mye bakgrunnsinformasjon å sette seg inn i. Så det blir nok som vanlig litt jobbing også denne ferien.

– Heller alltid på enn aldri hjemme før sent, spør du meg. Hvilken kulturopplevelse var den beste du hadde i år?

– Pandemien har så definitivt gått ut over mine kulturelle opplevelser. Trist, for det er noe jeg setter stor pris på. Men jeg har fått med meg en landskamp i fotball på Ullevål stadion, og det var likeledes en stor opplevelse å sitte på Utsiras eneste kafé under «bombeuka». Da samles fugleentusiaster seg på den lille øya for å se etter sjeldne «bomber» som mellomlander under trekket til varmere strøk, og stemningen på denne kafeen kommer jeg aldri til å glemme.

– Den var ny! Det har jeg aldri hørt om før. Men hvis du ikke skulle være jurist, da, hvilken utdannelse ville du helst valgt? Ornitolog?

– Hva trenger jeg av tilleggsutdannelse for å bli nyhetsanker i NRK Dagsnytt?

– Her er det selvsagt fristende å svare «ikke stort mistenker jeg», men det ville vært langt under vår standard. Men apropos autodidakte journalister, hvem har du lært mest av i din karriere tror du?

– Det er uten tvil tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nils E. Øy. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag, hvis det ikke hadde vært for at han alltid var tilgjengelig for meg og delte av sin klokskap og kunnskap på medierettsfeltet. Han lærte meg en arbeidsmetode som jeg fremdeles prøver å holde fast på. Når jeg er usikker stiller jeg meg alltid følgende spørsmål: Hva ville Nils gjort?!  

– Jeg har spurt han til råds noen ganger opp gjennom årene jeg også. En meget stødig mann. Til slutt: Hvilken tradisjon er viktigst for deg i julen?

– Det er å være sammen med familien, og at alle kommer til oss på julaften. Men det er vel et litt kjedelig svar i denne spalten, for jeg antar at du vil at jeg skal by litt på meg selv her. Ok, du skal få en personlig historie: Det blir ikke jul uten at jeg pruter på juletreet. Jeg vet innerst inne at de som selger juletrær fortjener mest mulig lønn, men har man først fått en over 30 år gammel tradisjon, er den vondt å vende. Lista legges bare høyere og høyere for hvert år – det holder ikke lenger å få med ett fuglenek på kjøpet.

– Haha. Alltid rørende med tradisjoner der hele familien virkelig kan gå sammen om et prosjekt!