Rett24s julestafett går hver dag gjennom julen, og stiller aktuelle jurister revolverspørsmål om fag og fjas. Maria Hessen Jacobsen er partner i Elden med base i Bergen, og ble i år tildelt selveste Rettssikkerhetsprisen for sin «årelange innsats for å ivareta rettssikkerheten til og bedre soningsforholdene for de innsatte i norske fengsler».

– Gratulerer igjen! Hva var den mest krevende saken du jobbet med i 2021, og hva lærte du av den?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På starten av året – ankeforhandling om steriliseringsvilkår for norske transpersoner i Borgarting. Krevende sak, og gripende. Lærte mye om hva kjønnsinkongruente går gjennom, og hvor mange unødvendige fordommer vi cis-folk egentlig bærer på.

Resten av året – kollega Olaf Halvorsen Rønning og jeg bistår innsatte i et sivilt søksmål om oppreisning etter hundrevis av rutinemessige nakenvisitasjoner i fengsel. Vi fikk inn over 130 klienter på bare et par måneder i år, og mange flinke medarbeidere jobbet dag og kveld for å ivareta alle disse. Søksmålet reiser veldig interessante juridiske problemstillinger, og samtidig løfter vi viktige vonde og vanskelige historier. Jeg ser frem til å gå i retten med det. Jeg lærer mye om hvordan for snevert sikkerhetsfokus kan gjøre at staten mister det menneskerettslige gangsynet.

– Da ligger det kanskje i kortene hvordan du vil bruke diktatorisk makt til å beslutte én lovendring.

– No-brainer, siden jeg har et oppheng på isolasjon. Jeg ville enten etablert en minste utlåsningstid fra celle på åtte timer i norske fengsler, eller inntatt de internasjonale menneskerettsstanderne for isolasjon i straffeprosess og straffegjennomføring. Isolasjon skal kun ilegges i eksepsjonelle tilfeller, som siste mulige utvei, og for kortest mulig tidsrom. Isolasjon er et vedvarende alvorlig problem i Norge, som ikke får politisk prioritering. Selv om vi i 2019 gjennom domstolene fikk etablert en minste utlåsningstid på to timer, er vi milevis langt unna det fellesskap som er nødvendig for å hindre alvorlig helseskade. Jeg tror uansett disse standerne blir etablert i norsk rett på sikt.

– Imponerende arbeid. Hvor mange timer jobber du i en normaluke, og hvor mye jobber du i romjulen?

– Jeg jobber sjeldent mer enn 40 timer i uken. Lange dager og sene kvelder er et valg, enten man innrømmer det for de hjemme eller ikke. Rettspolitikk, verv, foredrag og debatter gir nok noen flere timer i perioder. I romjulen skal jeg prøve å veksle klokt mellom julefilm i pysj, etegilder og å sensurere eksamensoppgaver for årets kull flinke fengselsaspiranter.
 
– Fikk du tid til noen kulturopplevelser oppi alt som skjedde i år da?

– Jeg har en egen underlig film-kohort på fire personer, som er over gjennomsnittet interessert i film. Like fornøyelig som filmene vi ser, er sarkasmen og internmobbingen vi bedriver mellom filmene. Jeg sovnet en gang med åpen munn under en middelmådig film på filmfestivalen i Bergen, og vil aldri få fred for harselas rundt dette. Beste film i år må være Rettferdighetens ryttere, beste teaterstykke var Engler i Amerika på DNS. Sistnevnte noe av det beste jeg har sett på teater.
 
– Tips notert! Hvis du ikke skulle vært jurist, hvilket utdannelse ville du helst valgt?

– Med fare for å virke litt sprø – jeg hadde lenge en drøm om å være rettsmedisiner. «CSI Bergen», ha ha. Jeg ønsket egentlig å søke medisinstudiet istedenfor jussen, men orket ikke ett år ekstra på voksen-videregående for å ta kjemi. Hadde jeg vært 20 igjen, hadde jeg nok også studert juss, men mer i utlendighet – det blir man klokere av, tror jeg. Som menneske og som jurist.

– Jeg hadde også en ambisjon om å studere litt i utlandet. Det ble det aldri noe av, litt misunnelig på alle de som fikk det til. Hvem har du lært mest av i din karriere?

– Av kolleger er det Arild Dyngeland, som jeg startet karrieren med og jobbet tett på de første årene mine. Klok og fin fyr, både som menneske og jurist, og et vandrende prosessuelt leksikon. Han sa en gang jeg var en uslepen diamant, ha ha. Jeg satser på han mente det positivt. Jeg har fått jobbe tett på mange engasjerte jurister og akademikere gjennom engasjementet for innsattes rettigheter, og er omringet av flinke og erfarne advokater på jobben min i dag. Likevel er det nok mine klienter jeg har lært mest av, både om hva som egentlig skiller direktør fra tigger, den store forskjellen på å ha rett og få rett, og hvordan juss brukt riktig virkelig kan endre liv.

– Store spørsmål! Hvilken tradisjon er viktigst for deg i julen?

– Jeg må holde igjen, og får først lov å spille julemusikk i november av samboeren. Min mor og bestemødres tradisjoner har blitt viktige for meg og min søster å fortsette sammen så vi syr lammerull, baker noen slag og ser filmer. I år har vi også laget fenalår. Julaften tilbringes i hyggelig lag hos min far på Askøy, med pinnekjøtt. En viktig tradisjon er årets lure-gaver, som jeg gjemmer inn blant de andre for å lage litt juledrama. F.eks. å pakke inn en skikkelig grell stygg skulptur «fra» min grandtante til min farmor, og så holde masken når det åpnes og takkes.

– Den var ikke dum! Den skal muligens kopieres. Takk for tips!