Rett24s julestafett går hver dag gjennom julen, og stiller aktuelle jurister revolverspørsmål om fag og fjas. Ankeretappen tas i år av mannen som i over 11 år har ledet Datatilsynet, og som fra februar 2022 blir det første mannlige likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Gratulerer med atter en utnevning i statsråd! Hva var den mest krevende saken du jobbet med i 2021, og hva lærte du av den?

– Kanskje ikke direkte krevende, men da vi besluttet ikke å bruke Facebook som publiseringsplattform visste vi at det ville skape mange reaksjoner. Og de kom, både negative, undrende, og mange positive. Det har dratt i gang en debatt som jeg tror veldig mange synes er nyttig og viktig. Rent arbeidsmessig fulgte vi en suksessoppskrift: Gjør grundig arbeid, jobb tverrfaglig, vær åpen på dilemmaer, og ikke minst – vær uredd.

– Apropos uredd: Alle deltakerne i årets julestafett er blitt tildelt diktatorisk makt til å beslutte én lovendring. Hva blir din?

– Jeg ville nok vært snill og lyttende til diktator å være, men hvis jeg først fikk sjansen ville jeg brutt opp de store teknologiselskapene. De har makt til å påvirke utfallet av valg, og sitter sannsynligvis med mer kunnskap om klodens befolkning enn noen enkeltstat, og hva de bruker dataene våre til vet vi rett og slett ikke. Heldigvis ser flere og flere nå denne utviklingen, og jeg tror det vil komme regulering på plass.

– Noen ganger lurer jeg på om de tar opp samtalene i rommet. Jeg kan høre en person snakke om sin nye sofa, og fem minutter senere har jeg sofareklame i feeden. Spooky. Men å slåss med Silicon Valley er jo en utfordring – hvor mange timer i uken jobber du vanligvis?

– Det er ingen begrensning på hvor mange timer man kan legge inn i en jobb som min, men særlig de siste 4-5 årene har jeg blitt flink til å sette grenser. I snitt tipper jeg snaut 45 timer, noen ganger mer, og noen ganger mindre. Jeg forsøker å verne helgene, og tar i blant en tidlig fredag for å dra på hytta på fjellet. Selv nå, etter at barna ble voksne, er jeg veldig opptatt av å finne en god balanse mellom arbeid og fritid. Jeg skal selvsagt «blø for drakta» i likestillings- og diskrimineringsombud, men samtidig ha tid til familie, venner og interessene mine. Og i romjula? Da skal jeg sjekke epost innimellom, ellers ha fri.

– Tidlig fri på fredager er en av Rett24s ytterst få kjerneverdier! Noen spesiell kulturopplevelse du klarte å få med deg i året som gikk?

– Jeg var i Filharmonien for første gang i livet nå i høst, og det var veldig fint. Å endelig gå på kino igjen, da jeg så Verdens verste menneske på Odeon, med oppvarmede seter og en pose smågodt, var flott. Men på første plass kommer 6. november 2021, da jeg var på Nordre Åsen og så Skeid sikre opprykk til OBOS-ligaen etter å ha banket Rosenborg 2 hele 12-0.

– Gratulerer med opprykk. Skal blir artig for Brann å få komme til selveste Nordre Åsen neste år! Skeid stiller jo med pengesekken smekkfull, har jeg lest. Hvis du ikke skulle vært jurist, hvor hadde du havnet da tror du?

– Jeg er veldig fornøyd med utdannelsen min, og har hatt spennende og samfunnsnyttige jobber. Men jeg trives stort sett der jeg er, og kunne helt sikkert vært lykkelig også med en annen jobb og en annen utdannelse. Jeg tenkte lenge på å bli kiropraktor, det er et praktisk yrke der man kan hjelpe folk til å bli kvitt smertene sine. Jeg er interessert i sener, muskler, nerver og generell nevrologi (barna mine kaller med «hobby-legen»), men ville ikke byttet med der jeg er i dag.

– Lege er en av de tingene jeg er helt sikker på at jeg aldri kunne vært, faktisk. Det ville gått ut over liv og helse, som det heter. Hvem har du lært mest av i din karriere?

– Jeg har hatt utrolig mange gode kolleger, som har lært meg mye, så det er vanskelig å trekke fram en enkeltperson. Men ekspedisjonssjef Gerd Sætness, min første leder, var veldig god. Som nyutdannet var jeg usikker på hva jeg egentlig kunne, men hun satt meg på prøve, samtidig som hun hadde tillit til meg og backet meg opp. Kort oppsummert fikk hun meg til å forstå at jeg egentlig var ganske flink, og at jeg dugde. Da hun for eksempel ba meg holde foredrag på et nordisk seminar trodde jeg faktisk jeg skulle dø, men det gikk jo fint. Jeg håper jeg har fått til det samme selv: Å utfordre, gi tillit og støtte. Det å se medarbeidere utvikle seg er kanskje den aller største gleden ved å være leder.

– Oh, foredragsangsten. Den kan være temmelig intens når man er ung. Etterhvert blir man litt mer likegyldig, er min erfaring. Her, som ellers! Noen tradisjon som er spesielt viktig for deg i julen?

– Det er det mest tradisjonelle av alt: Julemiddagen med familien. Jeg gleder meg allerede. I år skal vi ha familien til kona hjemme hos oss, vi blir elleve totalt, og da blir det ribbe, pølse, medisterkaker og saus, masse saus!

– Strålende! Dette blir nok ikke publisert før etter at maten er fortært, men formoder at det smakte. Med det runder vi av Rett24-året 2021. God nytt år til både deg og de som leser!